hits

Babysvmming med valpen

Det fles bra om dagen at Tomman har utdanning fra hundetrenerskolen til Turid Rugaas. Jeg lener meg veldig p han nr det kommer til tips og triks vi kan gjre med hundene vre. Men det var i hvert fall n ting som jeg kunne bidra med av kompetanse. Jeg har nemlig jobbet flere r som babysvmmeinstruktr, utdannet av Norges Svmmeforbund. Og da det kom til at valpen Jane skulle bade for frste gang, var det mye inspirasjon hente derfra.

Vi sier jo til babyforeldrene at det aller frste de skal gjre er ta med babyen inn i svmmehallen, uten g i vannet med n gang, snn at de fr blitt vant til alle de andre nye omgivelsene fr de introduseres for det vte elementet. Det er jo ikke bare badingen som er ny for barnet; det er akustikken, lydene, det store bassengrommet og alle menneskene der. Vi brukte samme filosofi p Jane. Hun har vrt mange turer inne p badet. Ftt snuse, trampe og slikke litt p vannet som har ligget p gulvet der inne. En gang fikk hun ogs komme oppi badekaret, uten at det var vann der. Vi la et hndkle i bunn av karet, snn at det ikke skulle vre glatt og skummelt trkke p.

Men s var dagen kommet for f sitt frste bad hos oss. P babysvmmingen er vi opptatt av vanntilvenning, at man ikke plutselig dykker med barna eller spruter masse vann p dem, uten at det har hatt en viss opptrapping. Nr barna er litt eldre nr de starter, er dette nesten enda viktigere enn nr de er babyer. En toring kan gjerne f sitte p kanten og plaske med bena en stund, hvis det er alt for skummelt g ned i vannet. Og det finnes ingen fasit p hvor lang tid barnet skal bruke fr det vger seg uti. Det handler om bygge tillit, og dersom man er tlmodig, vil barnet stole p at det fr lov til utforske dette nye og litt skumle i eget tempo. Det er da man vil f et trygt og vannglad barn p sikt. Vi antok at en litt for br start, kunne fr drlige konsekvenser ogs for valpen. Tomman hadde nemlig veldig drlig erfaring fra den frste badeturen til Golden retrieveren han hadde som barn. Som valp hadde den jumpet oppi et fullt badekar. Den fikk ikke fotfeste, havnet under vann og hadde vannskrekk resten av livet. Klok av skade bestemte vi oss for at Jane skulle f en litt mildere start p svmmekarrieren.

Jeg tenkte at dusjhodet kunne vre skremmende, s akkurat som jeg gjorde med stvsugeren, la jeg det ned og lot henne snuse og utforske det litt fr jeg slo det p. N viste det seg at hun allerede var veldig vannglad, og da vi s vidt skrudde p dusjen, ble hun bare mer ivrig og slikket i seg de friske drpene.

Det tok ikke lang tid fr vi kunne spyle henne, men vi holdt oss unna hodet denne frste gangen (det er jo snn man gjr det med babyer!) Vi spet inn ryggen hennes med valpesjampo og skylte det av. Da hun ville ut av badekaret, fikk hun lov til det. Hun skalv i den vte pelsen og vi pakket henne godt inn i trre hndklr. Hun ble raskt trr og varm og jeg tror det var et vellykket frste forsk.

 

#babysvmming #valpesvmming #vanntilvenning #hund #badehund #valp

 

Liker du det vi skriver, s del gjerne, og flg Tumalillia Blogg p Facebook for holde deg oppdatert p nye valpetips (og andre ting som skjer i vr lille verden her p Frydenlund).

 

Med valpen p jobb

Juleferien er over, og lille Jane Fonda skal f prve seg i arbeidslivet. I gr var frste dag p jobb, og jeg m si hun klarte seg strlende!

I romjulen bestilte jeg en superpraktisk Hunter veske til henne fra hundsomhobby.no:

Og lykken var virkelig med oss, siden den kom i posten tirsdag kveld. Den fungerte som bilbur ogs, jeg bare lukket den delen som kunne utvides.

P jobb sov hun i den nesten hele dagen, og selv da hun var vken ville hun aller helst vre der inne! Hun digget den. Snakk om vellykket prosjekt. Jeg er kjempefornyd! 

Her er en liten videosnutt fra Jane Fondas frste dag p jobb:

j-us6E7zIrM
 
Hun er st vel?! Jeg er veldig glad for at det gikk s bra. I dag var jeg s heldig at hele staben kom hjem til oss for holde planleggingsmte her, s da fikk begge vofsene vre selskap. Og for frste gang krllet de to seg sammen i sofaen og sovnet, som de bestevennene vi har hpet de skulle bli. Lindy, vr rhodesian ridgeback, har tatt imot den nye valpen p en helt passelig reservert, oppdragende og omsorgsfull mte. Akkurat passe for holde vimsekoppen litt i sjakk. Det ser faktisk ut til at vi kommer til f god hjelp med bde lre henne slutte bite og roe seg ned. I dag l de i sofaen, og selv om jeg s at Lindy ikke sov, pustet hun s tungt at det nesten hrtes ut som snorking. Lyden hadde en beroligende effekt p Jane, og snart sov hun dypt. Opp Lindy. Det hyggelige var at Lindy lot henne ligge der.
 
 
Frste arbeidsuke er snart over. Og til neste uke har vi bestilt valpevakt. Det kan vre greit med litt avlastning ogs. Og det er helt sikkert aller best f lov til kose seg hjemme. 
 
Ellers har det kommet s masse sn her at trrne har blitt s tunge at de har knekt og falt over diverse strmkabler i distriktet. Strmmen har vrt borte over store omrder i dag, og rett etter at vi hadde kokt ferdig risengrynsgrten i ettermiddag, ble det bekmrkt her ogs. Virkelig svart som natta. Det er frst nr alle lysa slokner at man merker at man bor midt i en skog! 
 
Heldigvis visste vesla vr rd. Dette var jo en ypperlig anledning til leke Lucia. Vi tente masse lys og hun delte ut lussedruer. Fin avveksling fra barne-tv, egentlig.
 

 

For flere valpeeventyr og mer hverdagsmagi, flg Tumalillia blogg p Facebook

#hverdagsmagi #lucia #valp #valppjobben #valpetrening #hundetrening #hund #valpeveske #hunter

 

 

Velkommen til vrt fjernsynskjkken - Nyttrsaften

P nyttrsaften er vi gjerne hjemme, for vre sammen med hundene nr raketter skytes opp. Heldigvis er det ikke srlig mange raketter inne i skogen her vi bor, og selv har vi bare stjerneskudd. Siden vi nettopp har ftt en liten valp i huset, var det helt supert bare kunne kose oss alene hjemme. Men for f litt gjester likevel inviterer vi dere til en liten titt innom oss. Her er vr nyttrsaften 2017. Velkommen inn!

 

G9_km2EvJG8
 

Hva er det viktigste du lrer valpen?

Er det "Sitt!"? Er det "Ligg!" (Eller "Dekk" som det het i de mer militante gamledager)? Eller er det kanskje "Kom!"? Tja, "Kom" er jo praktisk, og "Ligg" ogs. Men det er vel strengt tatt mer viktig for oss valpeeiere enn det er for valpen selv :) Vi fikk dansk svensk grdsvalp for to dager siden, og akkurat n virker det ganske viktig f henne, Jane Fonda, til forst at hun skal tisse ute, ikke inne, og i det minste p en avis. Vi roser og koser hver gang hun scorer, og passer p ikke bli alt for oppgitte nr hun bommer. Heldigvis hadde Jane lrt, allerede fr hun kom til oss, at det ikke er noe moro tisse i senga si. Det er veldig flott, siden den senga ogs er vr! Jeg er ganske imponert over at den lille vofsen allerede n markerer s tydelig nr det er tid for tmme seg litt. For vofser har sprk. ja. Og man trenger svisst ikke hete Cesar Millan for forst dem. Det kan, snn jeg ser det, kanskje heller vre en fordel ikke hete det. hete Turid Rugaas er for eksempel et mye bedre navn ha. Turid er en av mine favoritthundetrenere, og mannen min Tomman gikk noen kurs nettopp p hundetrenerskolen hennes. Det han lrte der, har vi hatt utrolig stor nytte av i arbeidet med vre Rhodesian Ridgeback hunder. Rugaas er veldig opptatt av signalene hunden sender oss, og hvordan vi skal tolke dem og forst hva hunden nsker kommunisere. Det er superspennende! S det kommer muligens noen tips fra den kanten i bloggen her.

Jeg husker s godt den dagen jeg skulle f vre med Tomman p hundetrenerskolen, fordi vi skulle ha med oss Drama, en av hundene vre som var litt stresset.

Vi koblet p ham en pulsmler og kunne tydelig se forskjell p nr han var i situasjoner som stresset ham og situasjoner som var beroligende. Det aller mest beroligende vi gjorde med ham den dagen, var sitte alene sammen med ham mens han l p siden og vi strk ham med hnden over magen. Lange, faste stryk. Pulsen senket seg bemerkelsesverdig mye. S mye at jeg husker vi sa til hverandre at dette burde vi gjre for ham s ofte vi kan! 

Ikke alle hunder greier finne roen helt selv. Srlig ikke valper. Vi kan bekrefte at to Rhodesian Ridgeback valper (som vi var s lure skaffe oss p n gang forrige gang vi fikk valp i huset!) trenger hjelp til finne roen.

Det kommer IKKE av seg selv bare de fr herjet nok. Det som skjer, hvis de bare fr lov til holde p, er at de girer seg s opp, at de blir helt koko, og ikke klarer stoppe kjase. Derfor satt vi nesten hele dagen i sofaen med en valp p hver side den frste tiden. Og vi viste gjestene vre hvordan de kunne gjre det samme. Her har Bestemor knekt koden:

Men det er ikke bare nr man har to valper at det kan trenges litt hvilehjelp. Sm valper greier helt fint gire seg opp p egenhnd de. Srlig hvis de har barn i nrheten, som for eksempel vr 4-ring, som gjerne vil lekelekeleke!

Eller om de har en eldre hund i nrheten ogs. Lindy, som ligger til venstre p bildet med Bestemor, er n 6 r, men gr fremdeles ikke av veien for litt sprell. Med s mange morsomheter i huset, sier det seg selv at det kan vre en utfordring for valpen finne roen selv. S vil hjelper til litt. Setter p filmer til 4-ringen. Minner henne ofte p at hun ikke skal danse, hoppe og rope (og s roser vi henne nr hun er flink. Sm jenter trenger ogs positiv forsterkning!) Vi koser ogs masse med 6-ringen, tar henne med ut p lengre turer s det blir stille i huset en stund. Vi gr inn og stanser leken nr vi ser at valpen girer seg opp. Det hjelper lfte henne opp og litt ut av situasjonen. Noen ganger gr jeg rundt med Jane p armen som en liten baby. Hun er jo den lille babyen min. Det hjelper henne til restarte nr hun har lst seg i koko-modus. Det som hjelper henne aller mest, er at vi menneskene hennes ikke hele tiden gr rundt i huset og holder p med alt mulig. Nr vi setter oss ned i sofaen sammen med henne, roer hun seg raskt ned. Men den aller beste medisinen mot spinnvill puppy, er nr selveste sjefsridgebacken legger seg ned i sofaen. Det ultimate signalet om at leken er over.

Stadig oftere skjer det at valpen tar det signalet. For legge seg ned er alts ett av signalene hunder sender oss. Det betyr at de vil ha fred. Og det betyr "Ro deg ned!" S dersom du vil vre litt hundehvisker i dag, kan du teste det ut selv. Legg deg ned  p sofaen sammen med valpen din, og vil du forsterke den beroligende effekten, kan du gjerne krydre med et par reale gjesper. Det betyr nemlig det samme ;)

Vr elskede Drama p Pappas fang, vinteren 2011

Det viktigste jeg mener hunden din kan lre av deg er hvordan den skal slappe av. Finne roen. Puste. Det passer oss fint at det er romjul akkurat n. Selv med en sprelsk, liten valp i heimen kan man ha det forundelig fredfullt. Og det fine er at man kan blogge samtidig ;)

Det er umulig for meg vite hvor jeg har alle hundetipsene fra, for bde Tomman og jeg har lest masse bker og p nettet . Tomman har ogs gtt en del kurs p hundetrenerskolen til Turid Rugaas, s mange av teoriene kommer derfra. Men felles for alle tipsene er at det er ting vi har prvd ut og erfart selv at virker. S da har vi tenkt snn at hvis det funker for oss, s funker det kanskje for flere. Liker du det vi skriver, s del gjerne, og flg Tumalillia Blogg p Facebook for holde deg oppdatert p nye tips (og andre ting som skjer i vr lille verden her p Frydenlund).

 

#valp #valpetrening #hvilepuls #cesarmillan #turidrugaas #hundetrening #hundehvisking #hundenssignaler #romjul #finnroen #dansksvenskgrdshund #dsg #rhodesianridgeback

Jane Fonda til Frydenlund

Vel, s sov jeg kanskje bare n time i natt, har enn ikke ftt av meg pysjen og jeg lukter valpetiss her jeg sitter p kjkkenet, foran oppvaskmaskinen jeg var i ferd med fylle, idet en liten dansk svensk grdsvalp fant ut at akkurat N ville hun sove i fanget mitt. Kanskje er ingenting som det bruker i heimen akkurat i dag. Ridgebacken vr har akkurat slokna etter et halvt dgn med forvirret sikling. Men duverden, s lykkelige vi er, alle sammen. Valpen ogs, tror jeg.

I gr hentet vi henne endelig hjem. Veien til Valdres gikk gjennom et sndekket julelandskap. Fr du ikke julestemning n, slr det nok aldri til smilte min kjre til meg, da vi p vei hjem suste forbi det ene lyskledte huset etter det andre i vinterkvelden.

Selv om det garantert ville tape seg endel gjennom kameralinsa mtte vi bare filme turen til fjells. Et minne for livet: hente en valp.



 


#hentevalp #dsg #dansksvenskgrdshund #hverdagsmagi #romjulsmagi #roadtrip


 

Har ulven en plass i den norske julekrybben?

Julekrybbene i huset vrt preges ofte av at vi har barn i huset. Og det er jo egentlig helt topp! For hvem har vel egentlig bestemt at det skal vre en engel, tre vise menn og en gjeter i krybba? Var ikke engelen strengt tatt p marken, og hvor mange vise menn var det egentlig? Var de mange som hadde med seg gull, rkelse og myrra, eller var de bare et par stykker, kanskje, med de samme edle gavene? Hvem vet? ⭐️ Vesla vr er i alle fall tydelig bestemt p at det finnes langt mer spennende figurer plassere i stallen enn de klassiske. Som i dag, da jeg fant en st liten ulv sammen med lammene ved krybben.

 

Tviler p at hun har ment blusse opp noen debatt, men alts, fredligheten denne varianten av julekrybben representerer er priceless! 😇

Eller hva med den gangen hun tydeligvis mente at Lilla Gubben var et helt naturlig innslag blant den hellige familien. Kunne ikke akkurat rette p det heller. Det er jo tross alt en stall! 😂

 

Mtte bare dele det 😊❤️ fortsatt god romjul, dere! 🎄

Imorgen blir vel alle figurene spist opp. Skal bli spennende med en ny valp i huset. Kan knapt vente! 

 

#ulv #norskfauna #julekrybbe #pippi

 

Flg Tumalillia blogg p Facebook ❤️

Sndd inne! ... nesten

2. juledag er det tradisjon i min familie med juleselskap hjemme hos mamma og pappa. Det er en dato vi holder av, alle sammen, og det er en av de f gangene i ret vi alle mtes, mine to sstre med familiene sine, og jeg med min. Derfor var det veldig skuffende da vi allerede i gr kveld skjnte at det kunne spke for bilturen til Asker. Vi hpet at vret skulle snu, men vknet til tett sndrev i dag tidlig, og det var spdd store mengder sn og regn p hele kjrestrekningen. Akkurat i skjringspunktet mellom pluss og minus var fret aller verst. Da Statens vegvesen i dag gikk ut med oppfordring om la bilen st, bestemte vi oss for feige ut. Kjempekjedelig! Jeg hadde gledet meg veldig mye, men akkurat n er jeg glad  for at jeg ikke er en av dem som sitter med tom tank i ei grft et sted, med en firering i baksetet og hund i bagasjen,  og venter p hjelpemannskapet som m bruke enda flere timer fr de kan komme og redde oss, fordi det er s mange der ute som mtte bile hjem akkurat i dag. Vi bestemte oss for slenge oss med vret og mke/leke i snen, og det var mye morsommere enn kjempe mot den i trafikken.

   

 

   

N sitter vi ved den gode, varme vedovnen vr og krysser fingra for at vret er fint igjen til imorgen nr vi skal hente vr skjnne lille dansk svenske grdsvalp. Advarer mot overload av ste valpebilder i tiden som kommer. Det er ikke til unng :D

 

Flg gjerne Tumalillia blogg p Facebook for oppdatreringer om #valpetid #valpestell og #valpetrening

 

#dansksvenskgrdshund #valp #rhodisianridgeback #dsg #romjul

Det er ikke feil med idyll

Det er jul, og verden juleblogger, poster julebilder og julekommentarer. Grovt inndelt handler det jeg har funnet enten om hvor idyllisk og flott man kan ha det eller om hvor stor prestasjonsangst man fr av at folk presenterer s perfekte fasader til verden omkring seg. Kritikerne mener at siden ingen virkelig har det snn, burde man heller skrive om hvor mislykka eller i det minste ordinr man faktisk er, og at det livet man lever kan hvemsomhelst f til. Og s legger de ut bilder av uperfekte kjkkenbenker og skittentysbunker, og blogger om krevende familieforhold, fordi det er liksom mer ekte.   

Jeg vokste selv opp med en svrt s idyllisk juleverden. Jula vr var minst sju slag med nydelige julekaker, nypusset slvty p middagsbordet, gullende rene skuffer og skap, rullet finduk og nystrkne skjorter. Jakten p den perfekte edelgranen ble avsluttet i god tid fr lille julaften, med like vellykket resultat hvert r, og vi pyntet den med julepynt som var som hentet ut av Dolly Partons juleshow. Det var frst da pappa anskaffet elektriske juleklokker fra Amerika som spilte "Jinglebells" og blinket i takt, at den amerikanske 80-tallsjulen hadde ndd sin grense, ogs i mitt lysebl og rosa barndomshjem.

Men bortsett fra en viss uenighet i heimen om hvorvidt slike klokker hadde noe p et juletre gjre eller ikke, s var min barndoms jul svrt s harmonisk. Men hvordan var det for et barn vokse opp i disse idylliske juleomgivelsene? Jeg m innrmme at det var helt perfekt. Jeg elsket jul og jeg gjr det fremdeles. Jeg tror ikke jeg p noen mte tok skade av ha en mor som laget perfekt ribbe med knasende svor, eller at jula var s full av forventning, glede og innfrielser av nsker og hp. Jeg har lurt litt p hvorfor det har gtt helt greit med meg, at det ikke har bikka helt over og frt meg inn i et hysteri av juleforberedelser. Jeg har nemlig lagt lista langt lavere enn rullet duk og rene kjkkenskap. Her i huset ble det kun bakt og pyntet pepperkaker under filminnspilling, og jeg kan rpe at deigen var kjpt p Rema1000. Jeg brukte riktignok en uke p rydde huset fr det fikk en skikkelig rundvask fr jul, men det var ogs alt jeg gjorde av juleforberedelser. Og jeg var overlykkelig da huset var ferdig vasket lenge fr siste tone p "Kvelden fr kvelden". Det har aldri skjedd fr! Hvordan kunne jeg vre s strlende fornyd med juleinnsatsen nr jeg var s mange mil fra perfeksjonismen i min barndoms jul? Det er fordi den jula var mer enn bare det man kunne se.

Jula for meg har aldri vrt bare dekorasjonene og den nydelig anrettede julemiddagen. Det kan for s vidt hvem som helst kopiere. Ja, jeg vet faktisk om folk som har prvd kopiere mamman min, og de har lagt seg i selen for matche henne i dekor, storrengjring, kokkekunst og organisering av krydderhyller og lintyskap. Men de har ikke ndvendigvis catcha poenget med henne. Mammas hemmelighet var ikke det ytre, selv om det absolutt kunne se snn ut. Mammas hemmelige ingrediens var hjertet hennes. Det var hun og pappa som lagde julestemning i huset vrt, med sitt engasjement for skape den rette rammen for hytiden. Og de skapte den ikke bare med vakre juleslyfer og korrekt bretta servietter. Alt det var p plass, men det hadde bare vrt et tomt skall hvis det ikke samtidig hadde vrt fylt av kjrlighet og nsket om lage den fineste jula ever, hvert eneste r, og varmen i hver eneste detalj. Og fordi det vakre var mer enn bare tomme skall, s kan jeg f fortsette tradisjonen og fle meg som verdens beste julemamma, fordi jeg har klart fylle jula med alt jeg husker fra jeg var liten, enda jeg bare har rukket vaske og ikke bake, bare har strket over duken mens den l p bordet, ikke rullet den og bare stappet klrne unna inn i klesskapene, uten rydde eller lage tellekanter.

Jeg fler at jeg ogs har ftt det til fordi jeg har ftt med meg det viktigste, at ikke det ytre var poenget. At idyllen l i smilene, varmen og kjrligheten til dem vi var glade i. I gr satt vi alle samlet ved middagsbordet, mamman min, pappa, svigermor, min kjre mann Tomman og min lille stolthet, hun som har gitt meg tittelen "Mamma".

Da kjente jeg et sekund at ynene fikk et anslag av dugg og varmen bredte seg i kroppen, p god gammeldags julevis. Jeg var s takknemlig, og prestens ord fra julegudstjenesten ringte i rene mine: ?Vi m ikke gjre det til et problem at noe er idyllisk.? Og jeg husket poenget hans om at det faktisk er fint at man kan ha slike yeblikk og hytider hvor man er trukket vekk fra hverdagens bekymringer, regninger, ln, ukas fullpakkede timeplan, alt man ellers m huske p, krigen, naturkatastrofene, trusler og terror. Stunder hvor man kan hengi seg til nuet og bare vre i idyllen, uten tenke p stormen som raser utenfor hjemmets fire vegger. Det er ikke feil oppleve litt lykke, selv om vi til vanlig er klar over at veldig mange ikke har det slik. Det er ikke feil vre takknemlig og poste fine bilder av hvor fint man har ftt til julen i r, uten ha drlig samvittighet for at noen, som ikke har det akkurat snn, kan kunne komme til se det. Det er ikke egoistisk ment, og det er ikke slemt. Det gjr oss godt legge merke til og verdsette det gode vi omgir oss med. Og det gir oss glede lfte blikket fra det elendige og hverdagslige og rre ved kjrligheten til livet og dem vi elsker.

"Er du lykkelig n?" spurte Tomman meg da vi nettopp suste avgrde p hver vr spark med vesla vr gjennom skogen her vi bor. Trrne glitret av frost og mnen tittet fram mellom grenene. Tulla vr hviiiinte av fryd da pappa mistet kontrollen over farkosten og de vinglet ut i snen. Jeg kjente p flelsen og smilte da jeg svarte...

 

 

Flg Tumalillia Blogg p Facebook for flere episoder i vr verden. Heng med p den spennende valpetiden nr Jane Fonda flytter inn til oss 3. juledag! :)

Post gjerne en kommentar her eller p Facebooksiden vr. Det er alltid s moro hre fra dere som leser! <3 nsker dere alle en idyllisk og superfin romjul. Skap din egen idyll <3

 

#idyll #jul #julestri #mislykka #perfekt #sjuslag #80-tallsjul #barndomsjul #minner #rosa #interir #dekor #pepperkaker #mnen #godjul

4 r og strst av alt

"Det var skikkelig gy i dag," var noe av det siste en smilende 4-ring sa til meg fr hun la hodet p puta og sovnet etter bare to nattasanger i kveld. Det gir meg en skikkelig god flelse p innsiden at vi antakeligvis har greid gi henne et minne for livet, latt henne kjenne seg betydningsfull og at hun var verdt en fest. S ulikt mange andre hverdagskvelder ellers i ret, flte vi oss i dag som en god mamma og pappa, for ungen vr hadde hatt det s bra. Og i utgangspunktet var det ikke vrt pfunn engang. Det var kirkas pfunn. Det var deres pfunn skulle gjre litt stas p alle 4-ringene ved gi dem "Min kirkebok".

 

I dag ble den delt ut i kirka vr, og i den forbindelse tenkte vi: Hvorfor ikke lage det til en hytidsdag. Det blir jo ikke mer hytid enn man lager selv.

S vi inviterte besteforeldre og faddere p kjttpai og krones-is (etter 4-ringens nske) og hadde en superfin ettermiddag hvor hun fikk glede seg sammen med oss til gudstjenesten med utdelingen av den gjeve boka.

Vi fant fram boksen med minner fra hun var liten, og hun gjorde store yne da hun fikk se den bittelille bleiestrrelsen hun hadde brukt en gang, armbndet hun hadde hatt p seg da hun var p fdeavdelingen og de bittesm skoene som hadde sittet p hennes ftter.

Vi satte fram dpslyset de tente da hun ble dpt, og vi gjorde bare bittelitt ekstra ut av det at hun skulle f bok. Vi skapte glede og forventning, og kirka innfridde: Med barnekor, hyt under taket, avslappet atmosfre og ikke minst en hytidelig overrekkelse av 4-rsbok til rundt 20 forventningsfulle unger, som flte seg som de strste av alt. Takknemligheten vi fikk tilbake fra den store, lille jenta vr, var mer verdt enn perler.

Jeg elsker vre mamma p dager som det her.  Jeg kan ogs legge meg med et smil om munnen ikveld, takknemlig til kirka som gav oss denne anledningen og til gjestene vre som kom og gjorde stas p skatten vr <3

 

For lese mer om hverdagsmagi og gode minner, flg Tumalillia Blogg p Facebook.

 

#minkirkebok #firersboka #takknemlig #kirken #glede #hytid

Jeg kan ikke ha det snn her i 10 r til!


 

Hres det kjent ut? Har du sagt det selv eller kanskje noen har sagt det til deg? Jeg m dra! Jeg m ut av dette forholdet! Dette er ikke sunt for meg, og jeg vil ikke ha det snn her resten av livet. Jeg vil ikke ha det snn i det hele tatt. Jeg har bde hrt og sagt det samme selv. Og jeg har bde blitt i og gtt i fra forhold hvor jeg tenkte at "Det kan ikke vre meningen at man skal ha det snn!" Og n har jeg skjnt at jeg ikke er s alene om tenke snn. At det ikke er s unormalt ha lange perioder hvor ingenting er lyserosa lenger og man ikke engang tror det noensinne kommer til nrme seg beige engang, at alt snarere ser svart ut. Blsvart. Som et opprrt hav som bare stormer. Og det har vrt snn lenge. Ikke rart du bare nsker stikke av.

En klok dame fortalte en gang: Tenk deg at du er kaptein p et skip. Ute p havet blser det opp til storm, og du fr lyst til bare endre kurs og reise et annet sted. Men den kloke damens rd var: Dette er ikke tiden for skifte kurs! Nr det stormer som aller verst, skifter man ikke kurs. Man ser ikke klart og det er ingen god lsning. Det beste man kan gjre er kaste anker, bli der man er og vente til det blser over. Nr vret klarner opp fr man bedre oversikt over hvilke retninger man kan velge, og kanskje finner man da ut at man til og med vil skifte retning. Men s lenge det stormer, er det ingen god lsning dra noe sted. De kloke ordene har kommet til meg under flere av livets stormer og hjulpet meg til kaste anker. Og vente.


Men hvor lenge skal stormen vare da? "Jeg kan ikke ha det snn her resten av livet!" Er du helt sikker p at denne stormen ikke kommer til blse over? Har du satt deg ned og tenkt over hvorfor det stormer? Hvorfor dere krangler om alt og ingenting. Hele tiden! Det er ikke akkurat snn at dere er de eneste i verden som har det snn.

Det gr litt opp og ned her i livet. Tomman og jeg har ogs ftt merke at horisonten ikke alltid er s lyserd.


 

Men vi er her fortsatt. Og hvorfor er vi egentlig det? Snn helt bortsett fra det helt obviouse at vi elsker hverandre da, sklart! For noen ganger lyser ikke engang kjrligheten sterkt nok til gi tilstrekkelig pgangsmot nr skyene trner seg opp over forholdet. Man trenger en sterkere lampe i fyrtrnet nr stormen er p sitt mrkeste.

Et snt fyrtrn kan dukke opp der man minst venter det. For meg gikk det opp et kraftig lys da en venninne minnet meg om en teori jeg lrte om i arbeidspsykologi for lenge siden: Tuckmans modell for "Forming norming, storming and performing". Hun tipset meg om at den like fint kunne brukes i alle typer forhold, ikke bare i arbeidsrelasjoner og teambygging. Den er i utgangspunktet utviklet for teambygging, og kort fortalt s handler den om fire faser alle team m igjennom fr de kan begynne prestere og f til ting sammen. Denne modellen er beskrevet mange steder p internett, og et kjapt sk p Tuckmans model, tar deg til de fleste av dem. Jeg har valgt meg dette stedet som inspirasjon for det jeg skriver her: https://www.projectsmart.co.uk/the-five-stages-of-team-development-a-case-study.php

Modellen ser omtrent snn her ut:

Bildet er hentet fra http://quotesgram.com/group-dynamics-quotes/

Jeg skal alts n bruke den til handle om et kjresteforhold eller ekteskap. Det blir omtrent slik: Frst mtes man, og det er ganske hyggelig. Man deler informasjon, bakgrunn, for kartlegge litt mer om hverandre og vurdere om dette er noe satse p, og hvis man fortsetter videre til neste stadie, har man antakelig vurdert det slik at det er noe satse p (eller man bare nrmer seg 40 og er i desperat behov av en kjreste!)

Denne teorien, snn jeg bruker den n, gr alts ut p at man i starten av et forhold gr igjennom ulike faser ("starten" er her et ganske vidt begrep avhengig av hvor lange de ulike fasene er). Overraskende nok flger disse fasene et fast mnster. Og den andre fasen er alts den hvor det stormer som verst. Men det fikk jeg ikke helt til passe med oss, egentlig, for Tomman og jeg var allerede kommet gjennom flere av de beskrevne fasene: Vi hadde funnet vre roller. Siden vi mtte hverandre gjennom arbeidslivet og jobbet med flere eventer sammen, hadde vi lrt om hverandres sterke sider og hvordan vi kunne utfylle hverandre.

   

  
 

Vi hadde en grei fordeling p jobb og det funket ganske fint hjemme ogs. Vi var langt forbi "Performing"-stadiet, og hadde begynt "prestere" i forholdet. Vi hadde til og med rukket reise rundt og oppdage verden sammen.

  

     
 

Hva var da grunnen til at vi plutselig hadde jumpa flere steg tilbake p modellen. Funka ikke modellen likevel? Det rareste var at selv om det ikke stemte helt, s flte jeg, da venninna mi nevnte den, at den var s beskrivende for akkurat hvordan vi hadde det. Og s slo det meg. Det hadde skjedd noe som hadde satt oss flere steg tilbake p modellen: Tomine ble fdt!


 

Med den nye babyens ankomst starta en liten krig hos oss. Vi hadde ikke kjent hverandre eller bodd sammen i s alt for mange r, men vi flte likevel at vi kjente hverandre godt. S ble plutselig alt forandret. Tomine ble vr felles favoritting, og man skulle jo tro at det ville fre oss tett sammen og at alt derfra og ut ble pur lykke. Surprise: Det ble det ikke! Vi fikk plutselig helt nye roller, og vi mtte finne fram i dette helt nye mnsteret. Vi oppdaget at vi hadde ulike erfaringer fra hver vre barndommer og hadde ganske s bestemte oppfatninger om hvordan livet som familie skulle leves. Svrt overraskende det ogs. Vi befant oss midt i Tuckmans andre fase STORMING. Og det var stress! NRK kom inn p banen med sine gode rd i serien "Verdens beste pappa" (Jeg har skrevet mer om det i blogginnleggene Nr bobla brister og P premierefest i NRK). Det var utrolig sunt for oss se samarbeidet vrt litt fra utsiden. Men ikke alle er s heldige at de har et kamerateam til flge seg og vaskeekte pedagoger til komme med forslag til nye retninger nr man er litt rdls. Man kan sklart lre mye av se andres erfaringer ogs, s se gjerne serien: "Verdens beste pappa" p NRK. Det var reklamen :D

Men alts: Mitt beste tips er lfte blikket litt nr det blir for mye. Hper dette blogginnlegget ogs kan inspirere deg til finne ut hvor det skurrer og tenke litt nytt om hva dere kan f til sammen. For kanskje dere ogs befinner dere midt i et snt stormende stadie?

Kan grunnen vre at dere er i en ny fase i livet? I forholdet? Har dere nettopp mtt hverandre? Nettopp flytta sammen? Nettopp ftt en kid? Har kidden nettopp begynt p skolen? Barnehagen? Eller har unga kanskje flytta ut? Ble en nr og kjr svrt syk? Har dere gifta dere? Og trodd at s fort kjaset etter bryllupsplanlegginga skulle gi seg, s skulle dere f tid til catche litt up og bli bestevenner igjen. Og s ble det ikke snn i det hele tatt?

Det siste ret har vi: Gifta oss.


 

Flytta. Tomine har starta i ny barnehage. Tomman har ftt ny jobb. Jeg har ftt ny jobb. Hunden vr dde. Og i vinter sprakk et vannrr og gav oss hndverkere i huset i flere mneder. Bare n av alle disse tingene kunne vrt nok til hoppe nedover p modellen til Tuckman. Bare n av disse tingene kunne skapt nok uroligheter i livet til at den blsvarte fargen kunne hyllet oss inn. Og det rare med det er at nr man skjnner at det er snn det henger sammen, frst da blir snne modeller som det her et nyttig verkty til komme seg videre til neste fase. For et av de aller viktigste lyspunktene for Tomman og meg var at vi n skjnte at vi kommer ikke til ha det snn her i 10 r til. Og da vi forsto det, var egentlig veldig mye av stormen forbi allerede. Vi skjnte at det vi dreiv og brkte om, var nettopp at vi hadde problemer med akseptere den andres synspunkt, at vi fortsatt holdt p med vr lille maktkamp om hvem som skulle ha regi, og ikke minst den evige krangelen om hvem som hadde gjort mest plikter den siste uken og hvem som var mest sliten. Vi skjnte at vi heller ville over i norming-fasen: Hvor vi aksepterer hverandres synspunkter og faller til ro med rollefordelingen, deler informasjon, lser konflikter, opplever at ulikhetene er en styrke og vi klarer bruke dem til gode for vrt felles prosjekt: f denne familien til fungere og at alle som er her skal oppleve seg betydningsfulle og som gode bidragsytere.



 

Og endelig kan vi n bevege oss seg inn i performing-fasen hvor vi igjen begynner prestere. Fr det til. Kjenner at det var verdt slitet. Jeg sier ikke at vi n kan henges opp med glitter og glans i en ramme av laurbr og sole oss resten av livet i at vi har ndd denne fasen. Men om vi bare kunne vge kjenne p prestasjonen det faktisk ER komme hit. Se opp og fram, og gyve ls p fasen der familiebedriften faktisk oppnr noen suksesser. Der pusterommene kommer tilbake. Der kampen for tilvrelsen ikke m kjempes i uoverskuelig framtid.


 

Jeg er klar over at enkle teoretiske modeller kan vre alt annet en hjelpsomme og virke som alt annet enn et riktig bilde av den komplekse virkeligheten. S jeg sier ikke at denne har hele lsningen for alle, men den kan kanskje sette noen p sporet av noe godt. Da vi satte oss ned og kikket p denne modellen gikk det i alle fall et lys opp for oss. Et hp ble tent. Og der og da ble alt forandra. Dette handler igjen om fokus (trofaste blogglesere vet allerede at dette er mitt favorittord) :) Vi skifta fokus og det hjalp. Serist. Mulig dette ble hakket privat, men hvis det kunne vre til hjelp for noen, er det s absolutt verdt et lite dynelft, syntes vi. Begge to. Kunne ikke skrive et blogginnlegg som dette uten min kjres godkjenning. Vi er ikke prakteksemplaret av et par som har ftt det til og derfor anbefaler alle flge vrt eksempel. Nei, vi er ganske s vanlige og tror derfor at vi ikke er de eneste som gr igjennom disse fasene. Vi er fortsatt p vei, men noen ganger ser vi glimt av ting som fungerer, og da fr vi lyst til dele det med dere. Kanskje kan det bety en forskjell. Hper det! Blir glad for hre fra deg dersom du fikk et lite lysglimt.

Flg Tumalillia blogg p Facebook!

#forhold #banalvisdon #parforhold #formingstormingnormingperforming #tuckman #terapi #hjelp #krangling #kjrlighet

 



 

Jeg er en ferieblogger

Hva har vi? Interirbloggere, motebloggere, mammabloggere, bryllupsbloggere, pappabloggere, damatilenidrettsstjernebloggere, matbloggere, slankebloggere, kakebloggere... lista er uendelig, og endelig har jeg funnet min plass: Jeg er en ferieblogger. Nr jeg ser tilbake p bloggene jeg har postet, er det en gjenganger at jeg har ferie, eller ihvertfall en litt mindre hektisk fase i livet. Og det slo meg da jeg gikk en tur i skogen i dag at jeg muligens rett og slett var en ferieblogger. Ikke det at jeg har s spennende ferier blogge om, men det er bare da jeg rekker tenke ut noe som helst blogge om. I hverdagen er hodet fullt av jobb (for tiden to stykker, siden jeg er i ferd med slutte i en og starte i neste), hverdag: levere og hente i barnehage, lage middag, leggebarntid, rydde kjkkenbenken, brette klr ... (puh!) og hvis det endelig er noe tid til overs har jeg mer enn nok pensum lese meg igjennom. Jeg kan jo ikke sette meg ned med bloggen min da! Det har jeg ikke samvittighet til. Men n har jeg god samvittighet: 

Som menighetspedagog har jeg gjort unna 6 pskesamlinger p skoler og i barnehager i bygda vr. Jeg har levert vrens arbeidskrav i studiet "Profesjonsetikk, kristen tro og livstolkning" p UiO. I dag spilte jeg piano i en dp. Veldig stas! Og vesla mi, store jenta p 4 r, hadde sitt frste sangoppdrag og sang det fineste hun kunne "Kjre Gud, jeg har det godt" for det fine dpsbarnet. Rrende for en stolt pianomamma.


 

Vr ste Lindy Hop, rhodesian ridgeback, var med oss p tur i skogen her i dag, og for frste gang fikk hun lov til lpe vilt rundt i elv og gress med en av hyttenaboenes labrador. Jeg var vitne til pur lykke, og jeg unnet henne det virkelig. Det er ikke s mange hunder vi tr la henne lpe rundt med, for hun er jo s stor og sterk (men veldig snill!!!) at sm selskapshunder lett blir en skummel match, og siden kjresten hennes dde for snart et r siden, har hun nok savnet en lpekamerat. N har vi ihvertfall funnet n, og vi gleder oss til de skal stikke innom hagen vr s hundene kan f leke her.

S jeg har alts veldig god samvittighet, og da kommer skrivegleden snikende. Det triller fram bde bker og blogg i hodet, og jeg nsker meg at dgnet hadde flere timer. Heldigvis har det liksom det n nr dgnet ihvertfall har flere LYSE timer. Det er inspirerende. S kanskje jeg kommer med flere blogginnlegg framover. Hadde vrt hyggelig det. Jeg deler s gjerne.

Det blir hjemmepske p oss i r ogs. Det er s superkoselig her p Frydenlund akkurat i psketiden, s det er ingen grunn til reise bort. Hele grenda her vi bor vkner til liv. Som eneste fastboende her p hyttefeltet er det s moro nr psken kommer. Alle hyttene omkring oss fr ryk i pipene og lys i vinduene. Trafikk og turgere. Lekekamerater til bde hund og barn. Emil-gutter som str i porten og fr penger for pne dem for hyttegjester. Rebuslp innover turstien som ellers i ret ligger nesten de. Trampolina vr fylles opp. Vi fr lyst til lage vafler og selge dem p ekte mormor-og-de-tte-ungene-vis, men det er ikke mange skilypene igjen forbi her nr psken kom s seint. Har ihvertfall malt og hengt opp pskeegg i porten og hper p skape litt pskestemning her for alle hyttenaboer som gir oss myldrende glede i psketiden. 

Mannen brenner brte og lvehunden snorker mens prinsessa koser seg med barne-tv etter en spennende pskeferiedag. Det er lykke for meg. Jeg trenger ikke mer. nsker dere en god pske! Vi snakkes snart igjen :)

 

Flg gjerne Tumalillia Blogg p Facebook!

#pske #deringenskulletruatnokonkunnebu #rhodesianrigdeback #palmesndag #malepskeegg #mammablogg #lykkener 

DIY: Lag ditt eget spa og treningsrom!

Det starta egentlig med denne selverkjennelsen:

Kroppen har aldri skreket s mye etter en real treningskt som i romjula. Det var bare gripe anledningen, for den dukker s sjelden opp.

Men hvor skulle jeg begynne? Det var ingen steder i huset som l der og inspirerte til en energigivende og beroligende yoga-kt. S ikke helt for meg solhilsen foran juletreet i stua, eller at det skulle bli s inspirerende sitte i lotus foran kjleskapdra. Jeg trengte ny inspirasjon. S frste del av treningskten ble en praktisk velse i omgjre gjesterommet til spa. Vanligvis lagrer jeg alt fra mopper, gummistvler og ubrettede klr der (ikke spesielt egnet som gjesterom heller, med andre ord!) Men N skulle det bli andre boller. Med friskt pgangsmot fant jeg nye plasser til alt overfldig rot, i hovedsak i rommet ved siden av... S var det bare fylle rommet med spa og treningsinspirerende effekter. Et lite bonsaitre passet fint.

Andre planter passer ogs fint. Finn fram noe som minner om trening. Jeg fant et par plastmanualer :D Og speil m man jo ha. Jeg satte bare et p gulvet. Og s rullet jeg hndklr i en kurv, snn jeg har sett p spa. Det gjorde susen!

Jeg hentet masse stearinlys. Fant fram et fruktfat. Og ting laget av naturmaterialer som hamp, bambus og tre.

Jeg hadde ogs noen stoffer fra India og et bilde fra Kina. Litt stlig preg er med p gi den rette harmoniske stemninga. Og hvis du har en yogamatte liggende, s er jo det gull. Men en fillerye gjr samme nytten :) Jeg hadde ikke noe Sandalwood-rkelse, men Kongerkelsen vi har brukt i jula funka like bra. 

Etter denne kten hadde jeg egentlig gjort en veldig bra treningsinnsats allerede, men jeg hadde jo veldig lyst til  prve det nye rommet. Det hadde vesla mi ogs.

S jeg fant en yoga-spilleliste p Spotify. Den ble raskt byttet ut av 3-ringen med en "Markus og Martinus"-spilleliste i stedet. Og snart gympa hele familien til "Elektrisk".

  

Det lure var at jeg hadde lagt spa-rommet rett utenfor badet, s da vi var ferdig med de morsomme hoppalong-velsene, fylte jeg bare opp badekaret, s kunne 3-ringen chille ned med et varmt bad, mens mor fikk en god halvtime med yoga.

Vi har skapt vrt eget paradis, og vi har ingen unnskyldninger til ikke komme i form igjen. Det er gull ta vare p helsa, og jeg gleder meg til juletka slipper taket og nyttrsgiven finner feste! Dette ser lovende ut for 2017!

RIKTIG GODT NYTTR, ALLESAMMEN! Hper 2017 blir det ret da drmmene dine gikk i oppfyllelse og livet tok en fantastisk vending :)

Klem 

  

 

#trening #helse #yoga #nyttr #diy #spa
 









 

Kampen om sensuren p Facebook - en pinlig maktkamp



For the record: Facebook er ikke et land og Zuckerberg er ikke en diktator.

Det er mulig jeg er litt seint ute. I en verden hvor nyheter sendes og glemmes, svisjer forbi oss i newsfeeden sammen med alle de andre sakene og drukner i dem, s var det en sak som grep meg denne uken. Den der napalmjenta. I utgangspunktet er jo historien og bildet gripende, men det var ikke bare det som rrte meg. Og n er muligens alle ferdige med bli engasjert av denne saken, det er jo snn det fungerer n for tiden, men jeg blir liksom ikke helt ferdig. Det er noe som skurrer. Har du merket det? Nr bde den frste og fjerde statsmakt i et av verdens rikeste land kaster omkring seg om mangel p ytringsfrihet og anklager Zuckerberg &co for bde det ene og det andre. Ja, jeg er avslrt her:  Jeg skumleser nyheter og jeg har gjort det denne gangen ogs. Men skummet var s ubehagelig klamt at jeg ikke orket dykke dypere i badekaret, for si det p den mten. 

Det hele minner meg om nr norske turister reiser p ferie til Thailand eller India og slenger omkring seg med pengene sine og forventer at hele verden skal underordne seg og bli til et sted der vi setter agendaen. Vi vil lage reglene, ikke flge dem. Vi vil bestemme prisene i markedsbodene og vi vil bestemme nr folk skal bukke og nikke og neie for oss. Det minner p en ubehagelig mte om kolonitiden. Bleike nordmenn med lmager str og pruter over 50 re med ei som dette utgjr forskjellen p kjtt eller ikke til middag i dag. Og n er vi der igjen. Nordmenn viser muskler i et landskap som i utgangspunktet var ment gi alle en rolig, sosial og hyggelig avkobling, og kritiserer fordi vi s gjerne vil markere vre behov.

Folkens: Facebook er ikke et land (selv om veldig mange lever i det). Zuckerberg er ikke en diktator som nsker (tror jeg) hindre oss i f vite om hva som skjer i resten av verden eller huske vr historie. Facebook er ikke den eneste kanalen som finnes p nettet og du har fri vilje til skru det av og heller flge sannferdige Aftenposten i stedet. Gjr n endelig det hvis du heller vil ha bomber, granater, livaktige skildringer av krig, vold og nakenhet. Jeg p min side er utrolig glad for en viss sensur nr jeg sveiper gjennom fjesboka til frokost. Skulle virkelig nske det var mindre blmerker, dyremishandling og sinne der ogs. Jeg lever i en boble. Det er helt bevisst. Jeg skrev om akkurat det i en blogg for en stund tilbake. Noen ganger er det helt ndvendig stenge noe av dritten ute. S jeg vil rette en stor takk til Zuckerberg og folka hans som hjelper til med det. Hvis du tenker snn at du kan sitte p Facebook alene, resten av ditt liv og tro at du dermed har ftt med deg alt som er vite om virkeligheten, s tror jeg du tar feil. Jeg tror egentlig ikke det er dette nettsamfunnets hensikt. Jeg er glad for at vi har en statsminister som leser mer enn Facebook, og hper hun fortsetter med det.

 

#napalmgirl #ernasolberg #statsministeren #aftenposten #ytringsfrihet #zuckerberg  #sensur #facebook #debatt #samfunn 

Jeg er ikke gravid (s slutt sprre meg om jeg er det)!

Den siste mneden har jeg opptil flere ganger ftt sprsmlet om jeg skal ha baby, med koselige klapp og blikk p den stadig voksende magen min.

Med tanke p at vi nettopp har gifta oss, flytta inn i et alt for stort hus for tre og at vesla har bikka 3 r, s er det slett ikke rart at noen venter p fortsettelsen. Og n er det alts snn at jeg har en slank kroppsbygning. Til forveksling kan den til tider se ganske s fit ut, men skinnet bedrar! Skulle man skumpe borti meg, vil man ganske snart oppdage at kroppen min fles mer som en hjemmelaga karamellpudding. Det er mer svupp enn boing for si det snn! Men jeg klager aldeles ikke. Det er fullstendig selvvalgt og jeg er s fornyd med at hver eneste lille kroppsdel fungerer som den skal. Jeg kan hoppe og sprette og danse og le, og jeg takker for akkurat det hver eneste dag. Men s var det denne magen, da, som lever sitt eget liv og som disse to mnedene etter bryllupet har hatt s lyst til lure hele verden til tro at det er noe mer p gang. Alts: Det er ikke det. Det er ikke lmage og heller ingen babymage, snarere en nachos-og-Norvegia-mage. Og en: Jeg-er-allergisk-mot-hvete-og-n-har-du-spist-plse-i-lompe-og-kaker-hver-dag-i-hele-sommer-mage. S det er forklaringen, folkens; selve oppskriften p oppblst mage: Mer sukker, hvete og gjr og mindre flyttesjau, bryllupsforberedelser og joggeturer (haha, joggeturer! N lurte jeg deg nesten) ;P

Av naturlige rsaker er det ingen som mistenker Tomman for vre gravid, selv om han har spist akkurat det samme som meg, trent like lite, og har tilnrmet lik kroppsfasong; slank med bollemage.


 

Jeg kan fortelle deg n ting: Da jeg var 2,5 mned p vei med Tomine s jeg slik ut:


 

Og vi hadde det ganske moro med at det ikke var JEG p bildet som s mest gravid ut. Haha!!! :D

Da jeg etter hvert faktisk s gravid ut, hadde jeg for lengst ftt fortalt HELE VERDEN den gode nyheten. S ikke vr redd: Den dagen jeg er gravid, skal du tidsnok f vite det. Jeg kommer ikke til klare holde det hemmelig srlig lenge. Men selvsagt er det stas vre en av de frste som finner det ut, som venninna mi, som har en helt egen evne til sense snne ting, og som s det p meg da jeg bare var n uke p vei. Da visste jeg jo ikke selv om det en gang, haha!

Jeg skyter jo sklart meg selv i foten her; fordi jeg elsker spre om meg med lykkenskninger og hurraklemmer, har jeg jo mer enn n gang gtt i baret og plumpet ut med sprsmlet selv. Det er s fort gjort og aldeles ikke vondt ment, men jeg innser jo at det er totalt undvendig. Graviditeter avslrer seg selv etter hvert, som regel lenge fr bebisen titter ut, s ikke vr redd for g glipp av nyheten. Men alts, hvis du gjerne vil vite det fr alle andre, kan du sende en mail til linda()tumalillia.no og skrive "Jeg vil vite det frst!!!" i adressefeltet, s skal jeg sette deg p jeg-er-gravid-mailinglista mi og hvis jeg noen gang skulle finne p bli gravid igjen, skal jeg passe p gi deg beskjed fr alle andre ;D

Men alts: Til alle dere som har nsket meg til lykke de siste ukene, fortvil ikke: Det er ikke deg, det er meg, og jeg er p ingen mte fornrmet. Jeg bare innser at det antakelig ikke bare er dere som lurer. Jeg har nok lagt merke til enda flere stjlne blikk p magen min og skjnner godt hvorfor. Men n vet dere grunnen, og det er jo kanskje like greit ;) 

 

Flg Tumalillia Blogg p Facebook for f med deg flere innbilte svangerskap og andre viderverdigheter :)

#gravid #ikkegravid #baretjukk #fitness #fatandhappy #madcon #allergi #tumalillia #svupp

DIY: Teip igjen munnen p unga!


 

Misforst meg ikke. Jeg er veldig glad i unger, og jeg vil at de skal ha det best mulig. Helst da p en snn mte at jeg selv ogs har det best mulig. Srlig nr det er ferie. Men alts, srlig nr det er ferie, s hender det at unga kan g en p nervene, bare fordi man plutselig tilbringer s uvant mye tid sammen. Kvalitetstid liksom. Yey! Og nr man har s mye kvalitetstid, s burde man jo faktisk ha det mer enn litt over middels hyggelig sammen. Det er jo tross alt dette man har gledet seg til gjennom den lange tidsklemmevinteren.

Vi har feira hjemmesommer i r. Det har vrt billig og bra, og virkelig helt greit nr vi faktisk bor snn til at alle de andre som "bor" her er hyggelige hyttenaboer som ogs har sommerfri. Vi har rodd ut p vannet her, vrt p stranda, slkkan i hengekya, lest bker, plukka markjordbr og lekt butikk. Men noen ganger, bare noen ganger, kan det alts bli "litt" intenst, uansett hvor glad man er i hverandre. Og i dag, da vi tilogmed hadde hatt overnattingsbesk, forvrig av verdens steste lekekamerater, s var det likevel yeblikk hvor desibelskalaen nrmet seg den vre grensen for hrbar lyd. Det var vel forvrig vr egen Lillemor som sto for de lyseste tonene p den skalaen. Men det hrtes ikke akkurat ut som englesang da, for si det p den mten. Og da prinsessetiaraen rk i to fordi bde prinsen og prinsessen ville ha den p sitt royale hode, lignet nok mitt eget hode mer p et snt der poltergeist et, som virret rundt, p jakt etter hva som helst i rommet som kunne brukes som avledningsmanver!

For avledningsmanvre blir man egentlig ganske god p nr man er mamma. Det er bare innse: Diskusjoner om hvorfor man ikke kan gjre ditt eller datt, fungerer srdeles drlig p treringer. Men sier du "Is!" eller "Se her, et skattekart!" s slipper man plutselig unna hele diskusjonen. Og duverden hvor mange diskusjoner jeg har avbrutt bare ved komme opp med noe annet. Men da m man ogs komme opp med noe annet. Jeg var tom for is, og kjente jeg var lite lysten p skattejakt. Atter en gang var det barnas egen oppfinnsomhet som reddet meg.

Det l en teiprull p bordet. Jeg takket "Han-der-oppe" i mitt stille sinn for at jeg ikke hadde ryddet s nye og hyt sa jeg: "Ja, sklart, bare ln ivei!" Og barna lnte. De teipet kopper og kar, bord og stoler, fingre og ftter. Det var en konsentrert stemning og jeg digga den nye leken deres. Enda bedre ble det sklart da de fant ut hvor moro det var teipe igjen munnen sin. Det ble den ultimate stilleleken, og jeg kunne samle dem koselig rundt meg i sofaen til en hyggelig lesestund. Jeg rakk tilogmed  telle meg gjennom hele historien til Alf Prysens geitebukk, fr teipen hadde mistet sin magiske sjarm. Det m bare prves. Til glede for bde liten og stor. Brtt kunne jeg hre fuglene synge igjen og ungene var atter de steste p jord. Da overnattingsgjestene ble hentet var teipen fremdeles p, og heldigvis var foreldrene svrt enige i at dette var et genialt eksempel p barns lek mter voksnes behov. S folkens, det trenger ikke alltid vre s avansert for vre fengende. Gjr det selv (DIY): Finn fram kid'en i deg og eventuelt en teiprull.

 

For flere hverdagsglimt og -gleder, flg Tumalillias Blogg p Facebook eller her. Jeg blir s glad for respons og kommentarer, s det er bare poste ivei. Eller bare les og kos deg! God sommer :)

 

#diy #sommeraktiviteter #aktiviteter #gjrdetselv #kvalitetstid #avledningsmanver #mammablogg #mammaliv #ferie #sommer #teiprull #hjemmesommer #billigsommer #tips #sparetips

DIY: Minnies slyfebutikk


Det er sommer og det er ferie. Det betyr fri i maaaaange dager etter hverandre, og jeg er ingen barnehage. Med det mener jeg at jeg ikke akkurat er noe oppkomme av ideer til hva man plutselig kan finne p leke, snn p stende fot. Men treringen min er et snt oppkomme, det er bare ikke alltid hun vet det selv. Som i dag for eksempel, da hun spurte om vi kunne leke Minnies Slyfebutikk. Hun elsker se episodene p Disney Junior hvor Minnie og Dolly knyter og selger slyfer til den store gullmedalje. Og akkurat en snn butikk nsket hun seg. Heldigvis hadde hun nettopp ogs gitt meg ideen til hvordan vi kunne lage den.


 

For da vi holdt p med det jeg syntes var en fin sommeraktivitet, vaske huset, viste hun meg kluten sin: "Se den ligner en slyfe!"

 


 

S jeg fram med alle slags fargerike svamper og kluter og vi tryllet dem (i ekte Minnie-stil) raskt om til vakre slyfer, trengte bare noen hrstrikker og vips, s var de klare for salg. Vi rigget oss til i stua med kasse og penger. Penger m man ha, men man kan gjerne ha trykket dem selv, alts.  Eller s kan man bruke den der haugen med zloty man har liggende i tilfelle man noen gang skulle dra p ferie til Polen igjen. Endelig kommer de til nytte!

 


 

Man trenger egentlig ikke et kassaapparat med knapper og pling heller. Det klarer seg fint med et godt gammeldags treskrin. Srlig et med sm rom til pengene er jo supertopp, ellers kan man lett lage rom i snne kasser og esker, da :)

 


 

Slyfebutikken var et fint avbrekk fra den vanlige dagligvarer-varianten, selv om den sklart er en slager. Man kan ogs sprite den opp (eller kanskje ikke sprite, da, haha!) med salg av lissom-kaker og lissom-kaffe, eller hva med diske opp med ekte muffins og kakao. Hvis det plutselig skulle bli en regnvrsdag igjen, tror jeg jammen jeg skal sette igang med det! Det er jo en flott regndags-aktivitet, som ikke er over p et blunk. Hvis man skal bake og lage dem sammen ogs.


 

lage kakao sammen er veldig kos. Og det er ogs en veldig koselig aktivitet sette seg ned med selvlaget kakao og spise lunsj sammen. Hvor ofte gjr man det, liksom? Som regel blir det ei brdskive i hnda (eller ei bolle... haha, se NRKs Verdens beste pappa episode 1) og srlig om sommeren. Men en kakaolunsj kan vre gull verd. En pustepause hvor man fr tid til sette seg ned og bare prate sammen. Det er jammen underholdende  hre hva som rrer seg oppi hodet til en trering.

N nettopp, for eksempel, kom det et gullkorn igjen. Tomine skal sove, og vi  har nettopp lest en bok p senga om motsetninger: "Liten og stor, bak og foran, kald og varm." Jeg har satt meg godt til rette i sofaen da jeg hrer inne fra rommet hennes: "Mamma! Jeg har drukket helt opp flaska s den er helt tom, og da m jeg tisse. Og du m fylle opp flaska." S kommer hun plutselig p noe: "Det er helt  motsatt det! Jeg tisser og du fyller opp!" Elsker hre gleden i stemmen hennes nr hun har lrt noe nytt. Og jammen passer den nye lrdommen inn i de pussigste situasjoner. Det var jo faktisk ganske riktig :D

S god natt, folkens! Jeg skal bare g og fylle opp ei flaske :D

 

#diy #gjrdetselv #feire #regnvr #mammaliv #mammablogg #gullkorn #lekebutikk #tips #lunsj #kakao #sammen

Opp Lauvsen veks det jordbr

Og jammen veks det plenty her oppe i skogen ogs. I dag fant vi et "smultronstlle". I Sverige brukes uttrykket ofte. Og som regel handler det om ha et sted hvor man kan g for finne roen. Frisk luft. Stillhet. Et sted g til nr hverdagen presser p og man trenger snappe litt luft imellom alt kaoset. Det skal vre lett komme seg dit. Det kan gjerne vre litt bortgjemt for alle andre. Og det trenger ikke vokse markjordbr der :) Jeg tenker at vi skulle hatt et snt uttrykk p norsk og hvor godt det hadde vrt for oss alle ha et snt sted.

Tomine og jeg gikk en tur med Lindy i skogen her i dag, og da snublet vi over et sted med masse markjordbr. Det bugnet. Rdt, rdt, rdt innimellom alt det grnne. Vi satte oss ned for plukke, spise og tre p str.

Det tre p str var nok det aller morsomste, syntes Tomine, og de bittesm fingrene jobbet hardt for f brene p stret. Det ble en fin pustepause for oss alle tre. Og mens jeg satt snn og s p den lille jenta mi som jobbet s ivrig med hvert eneste lille markjordbr, kom jeg p det fine svenske uttrykket og husket p at der jeg vokste opp hadde jeg et snt "smultronstlle".

Det var ved den buldrende fossen i elva jeg likte kalle "mi". Den rant rett nedenfor huset der vi bodde. Huset p prrien. En halv kilometer fra hver eneste nabo. Men selv nr man bor de, s trenger man et "smultronstlle", et sted der man kan lpe fra hverdagen nr den tynger som mest, eller nr man bare trenger litt ny inspirasjon. Ved elva og fossen kunne jeg samle meg igjen. Jeg kunne lpe nedover bakken og kaste meg ned p den store, flate steinen som stakk opp midt i elva og bare ligge der og hre vannets bulder overdve suset i hodet. Noen ganger sang jeg. S hyt jeg kunne. Det jeg har skjnt senere er at nr man sitter snn alene, midt i en foss og synger for overdve den, s hres det ganske langt, selv om man ikke hrer noe annet selv. Heldigvis oppdaget jeg aldri det fr jeg ble voksen og for lengst hadde sluttet sitte der. Fordi vi flyttet. Men da jeg kom p det, ble jeg litt forlegen da jeg tenkte p folk som hadde hrt meg sitte der og gaule. Forhpentligvis var det ikke s mange av dem. De eneste som fartet p leireveien forbi fossen var hestekjerrene til naboen.


 

Det fine med "elva mi" er at den har jeg alltid hatt med meg, uansett hvor i verden jeg har havnet. Hver gang jeg har flyttet eller vrt p reise, har jeg alltid oppskt en elv (eller et hav) for ha et sted g til. Og det fine er at uansett hvor i verden man befinner seg, s er vannet alltid det samme. Det renner like sikkert med samme, jevne, beroligende rytme. Enten den klukker fint eller buldrer kraftig, s er elva den jeg oppsker nr jeg trenger finne meg selv igjen. Eller bare finne stillheten. Den er mitt "smultronstlle", og midt i en mobil verden, hvor alt kan fs i lommeutgaver snn at man kan f det med seg, er det godt vite at gr jeg lenge nok, finner jeg alltid ei elv. Jeg trenger ikke putte den i lomma, for den ligger der den har ligget, antakeligvis i hundrevis, kanskje tusenvis av r og gitt ro og styrke til generasjoner fr meg. Kanskje er det nettopp det som gjr elva s spesiell for meg. Kanskje det er fordi den knytter meg til alt som har vrt og som skal komme. Det er noe vakkert og evig med elver, og ingenting gir meg mer ro enn selve evigheten.


 

Etter skogsturen fant vi roen p vannet. Jeg pakket bikkje og unge med meg i bten (mammapoeng for det, ass!) og rodde oss utover det stille vannet som ligger rett utafor huset her. Har du ikke en robt, s kan jeg anbefale p det sterkeste finne et vann og leie en. Det er mulig det ser mer idyllisk ut enn det faktisk blir, haha, men nr man endelig er midt utp vannet, s er det verdt jobben med komme seg dit. "Mitt stille vann" er muligens det beste norske uttrykket for "smultronstlle" som jeg har hrt. Og det er jammen ikke s feil.

 

Dagens gave til deg: Diaz med "Mitt stille vann" <3

GXxWps1iFLc
 
Flg gjerne Tumalillia Blogg p Facebook ;) S sees vi igjen!


 

Video med dansen til brudepikene vre!

 

Nr man velger 3-ringer til danse i bryllupet sitt, m man bare tle at ikke alt gr som planlagt :D Sstra mi filma det hele, s da kan jo dere ogs f se det! Jeg skrev om det herlige innslaget i forrige blogginnlegg. Jentene hadde vd p danse, men da en av dem plutselig stilte seg opp for synge i stedet, mtte vi jo bare gi henne en mikrofon! Ingenting er mer sjarmerende enn litt uforutsigbar barneunderholdning. Elsker at vi vget  gi dem ansvaret for den pompse prikken over i-en i bryllupsseremonien vr: Selveste utgangsmarsjen. De leverte virkelig! Her er videoen. Enjoy <3

 


 

Tusen takk for alle likes og kommentarer vi har ftt, bde her i bloggen og p Facebook-siden til denne bloggen. Det er s moro med respons! Har forsttt det slik at mange likte se bildene fra bryllupet, s n fikk dere dette bonus-innlegget ogs. Koselig dele det med dere <3

Ellers er vi i feriemodus her, og det frister jammen til flere skriblerier, s vi sees snart igjen :) God sommer s lenge!

Magisk bryllup i vr egen Frydenlund



Vi har samlet et knippe bilder som gir deg en liten sniktitt inn i den strste dagen i livet vrt. Hper du liker det. Og du leste helt riktig, etter den magiske dagen i furulunden ved vrt nye hjem, dpte vi likegodt om hele plassen til Frydenlund. Frydligere lund skal man lete lenge etter.

I utgangspunktet var planen en kjempestor fest for alle vre kjente og kjre, men etter en heseblesende vr, fant vi ut at det riktigste ville vre en romantisk dag hjemme i vr egen hage, sammen med bare vre aller nrmeste familie og forloverne.  Det ble en superfin og intim ramme rundt den hytidlige dagen. Nr vi i tillegg fikk besk av s mange fantastiske musikanter, ble det likevel ganske s storsltt og minneverdig.

Men aller frst var vi helt alene. Det var kanskje et av de fineste yeblikkene den dagen. En klokketime fr bryllupet skulle starte, stakk vi av fra hele hurven av folk og ballonger og blomster som skulle plasseres og poleres, og ikke minst alle jordbrene som skulle renses. Vi er en jentegjeng som kaller hverandre hjerteberter, og noen av bertene stilte opp denne store dagen med gode sko, tlmodighet og stort pgangsmot og fikset det aller meste av forvillede kaker og forvirrende blomsterleveranser. I tillegg har jeg ogs en mor som er en racer p nettopp slike vertinne-ting. Problemet var bare at hun og pappa et kvarter fr vielsen skulle starte hadde vranglst seg inn p badet og greide ikke komme seg ut. Det var en helt perfekt start p en drmmedag! :D Akkurat s mye kaos som det br vre. Akkurat s mye kaos som jeg og min forlovede hadde forventet. Derfor planen om en sweet escape en liten stund for puste ut. Alene. Det var utrolig godt bare snike seg unna de festklare og rusle ned for rigge istand robten og ve litt p lftene vi skulle gi hverandre under vielsen.

Det var nesten enda mer rrende lese for hverandre der, alene i skogen.

Alvoret er i ferd med g opp for brudgommen ;)

"Vrt eget" musikkorps har stilt opp, klare til sette igang med 17. mai stemningen. De startet samtidig som vi la ut fra brygga en ti minutters bttur unna vr egen "hagehavn". Det var en surrealistisk og ubeskrivelig opplevelse ro stille avgrde til lyden av hornmusikk mens folk vinket og jublet med norske flagg fra hyttene omkring vannet. Vi flte oss nesten kongelige :D Jeg hadde tilogmed krone!

Konsentrerte brudepiker er klare for oppgaven.

S dukker vi opp i det fjerne. Brudeflget strmmer til vannkanten for ta imot oss til tonene av hornorkesterets "Always look on the bright side of life".

Stadig like surrealistisk oppleve i den lille vika vi pleier slappe av i helt alene.



#idyll #lykke #glade #altvikunnedrmmeom #sjekkdetvretda!

 

Here comes the bride:

Herlig vandre opp til brudgommen min omgitt av spebobler <3

Inngangsmarsjen var den keltiske salmen "Be thou my vision".

Ssteren min viet oss, og det var s personlig og fint <3





Kysset. Hva mer kan man si...?

Familien <3

   

 

Avslutningen var hydepunktet: Brudepikene vre danset til Frost-melodien "Let it go". Det var utrolig rrende se hvor fokuserte de var p oppgaven. Det var S fint.

"Give me the microphone, the girl wants to sing!" ...det ubetalelig herlige uforutsigbare med la treringer underholde i bryllupet ditt.

Nr man plutselig vil synge i stedet, fr man sklart lov til det! :D

"Let it go!"

Og danse-sstrene beholdt fokuset videre. Det var overveldende magisk. Ord blir litt fattige <3

Alle tre brudepikene p plass for finalen. Sjekk rrt brudepar!

Ste brudepikene <3

Strre sjarmtroll skal man lete lenge etter. Liv og latter i btter og spann :D

N er det oss to <3

 

Flg med oss videre p Facebook-siden til Tumalillia Blogg Vi drypper innom internettet med ujevne mellomrom for fortelle om stort og smtt fra livet vrt. Legg gjerne igjen en kommentar! Det varmer :)

 

#bryllup #drmmedag #romantisk #idyll #hagebryllup #kjrlighet #frydenlund #minneverdig #hjerteberter #nordlandsbunad #brudekrone #verdensbestebrudgom
 

 

Huskelekfiasko til det gode

#travelmamma p utviklingssamtale. Rakk det akkurat fr sommerferien snart bryter ls. Idet jeg slr meg ned p en av de bittesm stolene barnehagebarna bruker sitte p, smiler pedagogisk leder meg til og spr: "Hva liker hun leke nr hun er hjemme, da?" Det er overhodet ikke ment som en tankentt, snarere et enkelt og hyggelig sprsml, som lettbeint skal invitere til samtale og gjre henne litt bedre kjent med jenta mi, men tunga slr krll p seg og jeg prver febrilsk unng at den uttaler: "Jeg vet ikke, hun sitter egentlig stort sett og ser p tv. Hele ettermiddagen." 

Du kjenner kanskje de yeblikkene, nr hjernen er like ordrapp som en ambe: Du vet veldig godt hva du ikke skal si, og s kommer du ikke p noe annet enn akkurat det. Akkurat snn er det. En god stund. Jeg mumler noe uforstelig mens jeg leter rundt blant de sm gr. Kommer p putehaugen fra hagemblene som ble bret inn i all hast sist regnvrsdag, og som fremdeles ligger midt p stuegulvet: "...hun liker klatre og skli p puter...?" prver jeg meg, og fr et anerkjennende blikk og oppmuntrende nikk. Men s gir jeg opp. Lar setningen om litt vel mye tv-titting glippe ut, i hp om f ryddet hele det punktet av banen og pne vei s flere forslag kan n fram til pannelappen. Heldigvis er pedagogisk leder fremdeles smilende og forstelsesfull: "Det er jo helt greit da! Hun er veldig aktiv ute hele dagen og jeg forstr at det kan vre litt godt bare slappe av foran tvn nr man kommer hjem." "Er det sant?" Jeg puster litt lettet ut og endelig kommer jeg p litt flere ting som hun synes er moro drive med: "Hun liker leke med vann, og danse og synge til sanger p... (jeg rdmer) ...tv..." hehe, jeg er virkelig (ikke) i siget.

Hvordan i all verden ble jeg en snn mamma som ikke klarer komme p hva datteren min liker leke med? Var det et sted mellom skoleavslutninger og sjongleringen av jobben som lrer og menighetspedagog? Mellom eksamen og bryllupsplanlegging? (Bilder og blogg fra det magiske hagebryllupet vrt kommer forresten snart i en helt egen og ganske lang blogg) <3

 

Et sted p veien mellom livet mitt og livet hennes, hadde jeg gtt meg litt vill.

 

Jammen var det bra jeg kom p at jeg trengte denne utviklingssamtalen i barnehagen, snn at jeg kunne komme meg litt p track igjen. For jeg ble veldig takknemlig over at hun kunne svaret p hva datteren min liker gjre: Ta i fart og huske hyt, leke prinsesse mens hun sykler med en prins bakp, vaske og kle p dukker, lage kaker i sandkassa. Om et par uker starter ferien, og det var jammen ikke dumt f noen gode ideer til hva vi kan finne p sammen.

Jeg gikk rett hjem og slo av tvn. Overraskende nok til null protester fra prinsessa. Vi lekte med dukka hennes i badekaret, fant fram esken med mine gamle dukkeklr og hun fikk imponere meg med hvor flink hun var blitt til kle p. Jeg sendte noen varme og takknemlige tanker til dem som bruker hver eneste dag p se og leke med datteren min. De som smrer henne med solkrem og srger for at hun er frisk og glad hver eneste dag. De som kjenner den delen av henne som jeg aldri fr se, og de som srger for ta bilder og lime inn i det tjukkeste fotoalbumet jeg noen gang har eid, som gir meg gode rd og tips til hvordan jeg kan gjre den lille jenta mi glad. Jeg er s glad i dere, alle fire, som jobber i barnehagen der hun gr. Unner alle barn vokse opp i deres kjrlige og kompetente omsorg, og alle foreldre ha deres visdom og rd med seg i hverdagen. 

Til slutt var det litt godt komme hjem og ha en brainstorm sammen med Verdens beste pappa og komme p massevis av moro som jenta vr liker gjre. Brainstorm anbefales, enten det er med ditt barns Verdens beste pappa, barnehagepersonalet eller besteforeldrene! :)

      

Tror jammen dette rets sommerferie skal bli en vinner for bde liten og stor her i familien. Det krever ikke s mye. Bare vre tilstede i yeblikket <3



#travelmamma #barnehage #yeblikket #deterlovikkealltidvreheltp 

Mahna, mahna

En klassisk Tumalilliahistorie til glede for nye lesere :)

Jeg har allerede fortalt at kjresten min, Tomman og jeg bodde i en leilighet i Oslo for et par r siden. Naboen vr der var psykolog, og en dag sa hun at hun snart ville komme til gi oss papirer p at vi var grne. Jeg skjnner egentlig godt hvorfor, og kanskje du ogs gjr det etter ha lest dagens blogg... Da vi bodde der, fant Tomman og jeg ut en liten greie som vi fortsatt gjr for at livet skal bli litt enklere:

Du vet kanskje at vi jenter kan vre litt irrasjonelle og fare opp uten nevneverdig grunn. I perioder har jeg vrt s dum p den mten, at kjresten min fikk veldig nok av meg. Det var da jeg fant ut at jeg skulle g til legen. For jeg tenkte at jeg kanskje kunne f en snn fin biokjemisk forklaring p hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde. At det var en allergisk reaksjon eller noe. Jeg hadde nemlig hrt at man kunne bli litt irritabel av pollenallergi. Og var det ikke nettopp kommet masse pollen i lufta, kanskje? I s fall ville lsningen vre en kortisonspryte og jeg slapp streve s veldig med skjerpe meg. Kjemien ville ordne opp selv, var min plan. Eller kanskje jeg fant ut at jeg var gravid? Da ville jeg jo ha et fullkomment pskudd for oppfre meg irriterende irrasjonelt i minst tte mneder til!

Jeg syntes legebesk var en ypperlig plan. Helt til legen smilte litt og sa:

"Det er ganske menneskelig vre irrasjonell, da. Og man trenger ikke alltid ha stlkontroll p flelsene sine. Det er snn flelser er. Men hvis dette er plagsomt for deg og kjresten din?"

"Det er det," kunne jeg forsikre henne om. Ja, s hadde hun et lite knep. Det var ikke akkurat medisinsk, og kunne egentlig virke ganske tullete, men hvis jeg var innstilt p finne ut av dette med min dramaqueen-greie, s kunne det faktisk funke. Jeg var veldig innstilt. Og hun fortalte; om et vennepar som hadde hatt stor suksess med innfre at hver gang fruen hadde ftt et litt for heftig irrasjonelt utbrudd, s skulle gubben bare replisere med et tulleord som de hadde blitt enige om p forhnd. Og det hadde faktisk funka! Det skjedde fortsatt at de var uenige og diskuterte, men legen min sa at n hrtes det mer ut som de tullet og situasjonen ble snudd til noe komisk. Et tulleord?!!  Snakk om alternativ medisin, men jeg ble s glad for forslaget . Dette var akkurat noe snt vi trengte, mente jeg, og kunne forsikre legen min om at kjresten min ikke kom til misbruke det (for i s tilfelle ville det miste litt av effekten, sa hun). S jeg dro hjem og presenterte forslaget, og heldigvis for meg syntes Tomman ogs at det var en god ide. Og forslaget hans var at hver gang jeg ble litt for ilter, skulle han nynne "Mahna, mahna?" som de gjr i Muppetshow, og da MTTE jeg replisere: "Duhduhduhduhduh!"

Hvis du ikke har hrt den fr, s er den her:

8N_tupPBtWQ   
Foto: Skjermdump youTube

S n gr vi alts rundt og synger den utrolig hjerneklistrende lta (sorry hvis jeg nettopp gav ogs deg den p hjernen!) og det er alts S effektivt! Min gamle nabo, skal f lov til gi oss papirer p at vi er grne. Det gjr ingenting. Hvis det er litt tull i hverdagen som skal til, s gjr jeg gjerne det. N kan det faktisk vre litt morsomt krangle. Det er nemlig helt umulig holde p furteleppa og samtidig synge: "Duhduhduhduhduh!"

Prv selv! ;)

 

#mahnamahna #psykologi #visdomsord #irrasjonell #alternativmedisin #humor #hverdag

vente p gsunger


 

Jeg lovte hverdagsliv, og her kommer hverdagsliv. I btter og spann. Treringen og jeg har brukt en time p kle p skidress, flette skifletter og finne skisko. Vi har pskeferie og fri og jeg fler meg som verdens beste mamma som har tid til se jenta mi inn i ynene og la henne kle p seg skidressen selv. Vel ute vil hun ikke g p ski allikevel, men jeg smiler. Faktisk. Jeg kjenner p gleden ved ha funnet roen og sier ja til heller g tur p beina. Jeg tar henne i hnda. Har tid til at hun fr pne porten selv. Idet vi rusler mot skogen titter hun opp p meg og spr: "Skal du ikke snakke i telefonen din, Mamma?"

Det smeller i magen, jeg krymper to strrelser og jeg skjnner at hun har merket veldig godt at jeg ikke har hatt like god tid i ukene som gikk. Vi har kjpt nytt hus, flyttet inn i det, stelt pent med det gamle huset og gjort det klart for fotografering, takst og visning. Den siste uka rakk jeg 9 runder med pskehistorien, i tillegg til lillemors barnebursdag. For ikke snakke om familiebursdagene (legg merke til i flertall).



Hadde det ikke vrt for en fantastisk forlovede, og utrolig hjelpsomme foreldre, hadde jeg vel gtt i bakken for lengst, men n er vi snart i ml. Huset er straks klart for visning p tirsdag (link til annonsen her).

        
 

Og n, akkurat n sitter jeg i sola og nyter at jeg slipper skrive den oppgaven i teologi som jeg ikke trenger levere fr p mandag. Jeg har tid til et par timer inn- og utpust mens lillemor hneblunder i vogna. Fuglene kvitrer. Isen p vannet er fremdeles dekket av sn og kjresten sitter p balkongen ved siden av meg og dper om vrt nye hjem til Frydenlund. Livet smiler.

Men det er ikke s kult at jeg innimellom glemmer bort den viktigste oppgaven jeg er tildelt her i verden. Jeg er mamma. Og i den rollen ser jeg p Tom Andr, min kjre, som verdens strste forbilde. Jeg kjenner ingen som s p alvor har satt seg inn i papparollen med en tilstedevrelse som omfavner alle livets store og sm yeblikk. Tomine er heldig og det er jammen jeg ogs. Skryteepisode av "Verdens beste pappa" her <3

 

Skjermdump fra serien "Verdens beste pappa" p nrk.no

I episode 2 av samme tv-serie, handler det om greie legge fra seg duppedingsene som tar fokuset vrt ifra barna og yeblikkene. Jeg applauderer og bestemmer meg for herme. Jeg vil ogs vre tilstede. Jeg vil vre verdens beste mamma for jenta mi. Og jeg elsker sitte sammen med henne og vente p at gsungene skal sprette ut snn at vi kan leke med dem. Jeg skal nyte fridagene som kommer. Hper du ogs skal det. God pske!

 

 

Flg Tumalillias hverdagsliv p facebooksiden Tumalillia blogg

 

#godpske #mammalivet #mammablogg #hverdagsliv #trering #skitur #ikkeskitur #pskehistorien #yeblikket #nrkpappa #verdensbestepappa #fokus #leggvekkduppedingsene #vretilstede #gsunger

P premierefest i NRK



 

Noen morgener gr virkelig alt den veien hna sparker. Startet dagen med en liten inspeksjon i speilet, for se om jeg var premiereklar. Hele familien her var nemlig invitert p premierefest p NRK. Ved nrmere yensyn la jeg merke til at etterveksten hadde poppet fram igjen. Skjnner ikke greia med at ettervekst bare blger seg ut av hrrttene, mens hrlengden ikke rikker seg en millimeter. Forklar meg det!

De som ser meg til daglig kan nok bekrefte at min ettervekst er rimelig gr, s jeg bestemte meg for fikse litt p den. Fram med hrfargepakka, smre tjukt p, vente, skylle. Burde vre ganske enkelt, egentlig.

Hadde det ikke vrt for at strmmen gikk mens jeg holdt p. Hos oss betyr ikke det bare at lyset blir borte. Det gjorde det jo. Var derfor jeg skjnte at strmmen var gtt. Men tanken slo meg at det kanskje ogs betd at pumpa til vannet ogs stoppet. Jeg hoppet inn i dusjen for skylle ut hrfargen, bare for f det bekreftet, vannet stoppet etter bare noen sekunder. Jeg hylte:

"Tom Andreeeee! Tom Andr-Tom Andr-Tom Andr!"

Han kom selvflgelig lpende, og synet som mtte han minnet nok mest om den legendariske Carrie: "Vannet stoppa. Du m gjre noe!"

Han prvde ikke le: "Hva kan JEG gjre?"

"Hva som helst. Smelt sn, skaff meg vann! Jeg har hrfarge i hret. Det kommer til falle av hvis det sitter i lenger. Eller bli helt svart. Du m gjre noe!"

Etter en kjapp runde med klok ettertenksomhet kom det fra min kjre: "Det eneste du kan gjre er kaste deg i bilen, kjre ned til det gamle huset vrt og dusje ferdig der."

Han tilbd seg brste bilen, for det hadde sndd ganske mye. Jeg gjorde som han sa og nsket meg stille at strmmen ikke skulle ha gtt der nede ogs. Vi har tross alt bare flyttet noen f hus lenger opp i lia.

De siste hundremetrene fram til den lille rde stua (som vi bodde i sist blogginnlegg) var nylig brytet. Traktoren kjrte rett foran meg, og jeg takket Gud for bra timing og for at ikke alt var ndt til g p tverke. Kom i det samme p at jeg hadde glemt sjampo og ble ndt til vaske premierehret mitt i Lano. Filosoferte litt over hvorfor en ulykke aldri kunne komme alene.

Og mens jeg var inne i det ettertenksomme hjrnet kom jeg p hvor rart det var vite at man skulle gjre noe for siste gang. N visste jeg at jeg aldri skulle dusje i den rde stua vr igjen. Det var en rar, men ogs litt fin flelse. Det ble s merkbart at vi sto foran et nytt kapittel i livet, og at et kapittel var avsluttet. Litt senere p dagen kjrte vi inn i et kapittel som vi ogs forlengst har avsluttet: Oslobyen, der jeg bodde da Tom Andr og jeg mttes frste gang. Da vi begynte lengte etter det gode liv p landet, flyttet vi hit til Sndre Land, men i gr var det godt kjenne p bypulsen igjen. Det var stas bli tatt imot som gjester til en premierefest p Marienlyst.

Tomine og de andre barna, som er programseriens hovedpersoner, sammen med pappaene sine, ble ekstra godt tatt vare p. Det var brus, pizza, ballonger (det var kanskje det aller kuleste!) og et eget filmrom med program fra NRK Super.


Vi voksne ble ogs gjort stas p, og s fikk vi se det frste programmet i serien. Vi satt der, bde Tomman og jeg, med trer i ynene, og latter i halsen. Det var enda bedre enn sist vi fikk se noen glimt! (Les her om sist vi var p besk i NRK) Det gjr noe med deg f se deg selv snn fra utsiden. Det var godt f et friskt og annerledes perspektiv p tingene. Det var egentlig litt godt kunne se humoren i vre sm dagligdagse feider. Jeg hper vi kan klare ta med oss det komiske og hjertevarme perspektivet hjem tilbake til hverdagslivet vrt.

I bilen p veien hjem fra festen var alle de ubestemmelige grufne flelsene som kan dukke opp i lpet av en hektisk hverdag, som blst bort. Vi kunne se beundrende p hverandre og innrmme at jammen har vi ftt til noe ogs! Vi var s superstolte av den tillitsfulle og trygge jenta vi har skapt sammen, som lp rundt sammen med de andre barna, kalte sin splitter nye venninne for "sstra mi", tok ei fra NRK-crewet pent i hnda og ble med inn p filmrommet. Alene. Og Tomman og jeg kunne sitte og vre voksne og stolte. NRK vet lage fest! Enten det er premiere for "Verdens beste pappa" eller VM i skiskyting. De klarer servere de gode opplevelsene. Vi er s utrolig takknemlige og stolte av f vre en del av bidragsyterne til denne tv-serien, og synes det er s kult at nettopp vi fikk sjansen til lre og oppleve s mye. Hper det vi har vrt med p kan gi inspirasjon og gode tanker til massevis av smbarnspappaer (og mammaer) der ute.

Og for de som synes denne bloggen i det siste har blitt litt mye fest og litt lite hverdagsliv, kan jeg anbefale dere skru p NRK1 mandag 7. mars, klokken 19:45. Der fr dere en god smakebit av en usminket (bokstavlig talt) og ekte hverdag i familien vr. NRK har gjort en kjempejobb i gjengi hverdagslivet vrt p en mte som vi selv kjenner oss igjen i, i tv-serien "Verdens beste pappa".


 

Legger ut nyheter om programserien "Verdens beste pappa" p Facebook siden Tumalillia Blogg etter hvert som det dukker opp. Flg meg gjerne der :)

#verdensbestepappa #nrkpappa #premiere #premierefest #tommanogtomine

P terskelen til et superr

Nyttrshilsenerfra det lille rde huset i skogen. Hper 2016 skal svare til forventningene for oss alle. Jeg har s mange drmmer for dette ret som jeg ikke kan huske ha hatt fr, og er veldig spent p hva de nrmeste mnedene har med seg av overraskelser.

Nyttr er jo tiden for reflektere og tenke litt over hvor man er og hva man vil videre, og ikke sjelden kommer man da p at det kunne vrt greit med litt forandring. Noen ganger er det for eksempel akkurat litt for trangt bo to store hunder, et barn og to voksne i ei lita rd stue, uansett hvor idyllisk det ogs er. Og jo mer jeg tenker p det, jo mer kjenner jeg at veggene kommer imot meg her jeg sitter. At eiendelene vre bare flyter utfra skapene og utover gulv, trapper, benker og bord. Og det fles mest som bo i et kott fullt av saker og ting. Eller: Det fles som VRE en av de sakene og tingene. Som bare er stappet inn et sted og der m man sitte. Helt stille. S ikke noen av alle de andre tingene skal rase i hodet p en. DA drmmer jeg om litt bedre plass. Og jeg drmmer meg bort i store vinduer og nydelig utsikt. Lukten fra blomstrende epletrr og sommer. Lyse, lange dager og tynne sommerklr. Store, kjlige stuegulv man kan danse over, mens noen sitter borte i et hjrne og spiller harpe eller flygel. Blondegardiner som blafrer lett i snnavinden og smaken av hjemmelaget bringebris.



Kanskje det jeg aller mest drmmer om, er sommeren. Jeg tror kanskje det. Hver gang vinteren bikker nyttr, kjenner jeg forventningen om at n blir dagene lengre og lysere. Jeg kan nesten lukte syriner hvis jeg tenker hardt nok p det. Et deilig avbrekk fra ribbelukta. Frste nyttrsdag liker jeg skifte ut juleduken, lene meg litt framover og drmme. I dag drmmer jeg om bryllupet vi skal ha i juni. Trodde ikke jeg skulle bli s hodestups engasjert, men jammen har basillen bitt meg litt. Fant en kjole p finn.no og bare bildet av den stappet en hel masse ideer ned i hodet mitt. En fargepalett til og med! Haha, hadde ikke akkurat planlagt ha fargepalett, men nr man leser for mange amerikanske bryllupsmagasiner, s begynner man til slutt tro at det er helt normalt ha. Jeg er i hvertfall veldig fornyd med min.


Jeg m nesten si "min", selv om jeg er veldig oppmerksom p at det er "vrt" bryllup. Men alts: Fargepaletten tenkte jeg Tomman skulle f sknes for, bortsett fra at han jo m velge riktig farge p klrne, da. Haha! Og p brudebuketten. Og... hjelp, jeg er i ferd med bli et brudemonster. Det kan bli et interessant halvr. Lover at jeg ikke skal blogge om all planleggingen, men det kan jo hende jeg ikke greier dy meg etter hvert. S slike nyttrslfter fr jeg kanskje hoppe pent over.

Nyttrsforsettene ellers handler mest om mat, eller rettere sagt sjokolade, men n lurer jeg egentlig litt p hvordan det skal g. Hvordan kunne jeg vre s dum at jeg kjpte den strste sjokoladeplata jeg fant i butikken i gr? Veldig drlig planlagt. N ligger den bare og skriker hver gang jeg pner kjleskapsdra. Jeg har prvd dekke den til med yoghurt og grnnsaker, snn at den i alle fall ikke skal vre s lett tilgjengelig, men den har alts en s gjennomtrengende MC Hammer stemme, med utrolig catchy melodi, s det er veldig vanskelig overse den. Hper noen bare spiser den snart. Noen andre enn meg.

Haha, vr s god for den reklamen. Godt nyttr til deg ogs! Tror det blir et spennende halvr her i familien. Med studier, bryllup, spennende jobber p oss begge to, premiere p tv-serien "Verdens beste pappa" p NRK i mars og ulike tiltak for skaffe oss selv bedre plass. Gleder meg til blogge om alt sammen.

-Linda Chalin :)

#godtnyttr #2016 #refleksjon #drligplass #hjemmelagais #syriner #ribbbelukt #juleduk #bryllup #fargepalett #sjokolade #tumalillia #lindachalin

Alt jeg ville sagt deg fr du dde

For veldig mange r siden satt jeg i en stue i Flekkefjord. Det var natt. Alle de andre sov, men jeg fikk ikke sove. Jeg fant en gitar i leiligheten vi lnte for helgen, og selv om jeg ikke kunne mer enn et par grep, begynte jeg klimpre s stille jeg kunne. Jeg spilte og spilte. Akkompagnerte tankene mine, som endelig fant et mnster.Klimpring i mrket er et undervurdert beroligende middel, og endelig forsto jeg hvorfor jeg var s urolig. Det var tankene om de jeg hadde mistet her i verden som ikke gav meg ro. Srlig om n. Fetteren min. Han dde brtt. I trafikken. Veldig ung. Han hadde alltid vrt litt for mange r eldre enn meg, men akkurat fr han dde, hadde vi begynt bli jevnere i alder. Vi var nettopp begynt bli kjent. Det var s vondt og rart. Ordene trillet ut av meg. Omtrent slik var sangen:

Went too early to bed

A lot of things I would have said

But I didnt know

That you would go

So soon

Time was only middle-day

Why did you go away?

Not a sign of goodbye

And I

barely got to know you

My heart grieves

But still believes

I can feel you when I pray

Standing beside me in some kind of way

Were still part of the same Kingdom you and I

Rest in peace

But this is not goodbye

When I lift my hands to praise the King

I can also hear your voice ring

Together we stand in the presence of Him

I can feel you when I pray

Standing beside me in some kind of way

Were still part of the same Kingdom you and I

Rest in peace

But this is not goodbye

Rest in peace

But this is not goodbye

Det gav meg en underlig ro la orda f toner og strmme ut i mrket. Jeg skrev ned sangen og la den vekk. Dagen etter reiste jeg hjem igjen. Der fikk jeg vite at en ung venninne hadde ddd i en annen tragisk trafikkulykke. P Srlandet. En venninne jeg egentlig ikke kjente s godt. Vi hadde vrt i samme gjeng en god stund, men nettopp begynt bli litt bedre kjent. Sangen min spant p nytt i hodet mitt, rundt og rundt. "I barely got to know you" Jeg fant ut at hun dde akkurat en dag fr jeg satt oppe den natta. Jeg tenkte at det kanskje var en grunn til at de ordene fant meg akkurat da, og tok kontakt med moren hennes for fortelle om sangen. Jeg husker ikke heltom hun noen gang fikk hre den, men jeg fortalte hva den handlet om. Og jeg skulle nske jeg hadde turt synge den for henne i telefonen. Plutselig handlet sangen min om Inger Aase, og det gjr den fremdeles. Men den handler ogs om flere. Her jeg bor har vi den siste tiden opplevd mange ufattelig triste ddsfall, og det er ikke alltid s lett vite hva man skal si. Noen ganger gjrtoner det litt enklere.

#trst #goodbye

Trylla vekk tv'n



Jeg kom hjem fra skolen i dag. Litt sliten. Noen ganger er det bare godt legge seg p sofaen, f servert litt kveldsmat og se p tv. Frost. Det er den store slageren i huset om dagen. Og srlig n som det er like vakkert ute som p skjermen, er det ekstra kos med disneyprinsesser i isslott og vakre, pompse sanger. Jeg innrmmer at det kanskje har blitt litt mye Frost i det siste. Men jeg hadde aldri drmt om at noen skulle finne det ndvendig trylle bort tv'n. Ja, du hrte riktig. Trylle bort. Den var helt forsvunnet. Jeg spurte Tomman, men nei, han hadde ikke sett den. Og han pleier ikke juge akkurat. "Men den kan vel ikke bare ha blitt borte?!" Jeg kunne ikke tro det. Kjente frustrasjonen ta meg. Det bygde seg opp til skikkelig furte-stemning inni meg. Skulle jeg ikke f se yndlingsfilmen min? Den jeg hadde gledet meg til se siden jeg vknet i dag tidlig. For da fikk jeg nemlig heller ikke se den. Hva var denne nye greia med at tv'n plutselig skulle vre tryllet bort i tide og utide. Srlig utide.

Ikke det at jeg ikke tror p trylling, for det skjer stadig vekk. Tomman tryller vekk kaker og godteri, og det blir helt borte. Han tryller vekk bamsen jeg gjerne vil ha med meg i butikken, for han synes det er litt undvendig at jeg skal ha med meg den inn p Rema1000. Han tryller frem mat fra ret mitt nr jeg egentlig ikke har s lyst p middag, men mat fra ret er spass interessant at jeg ikke kan motst den. Han tryller til og med vekk mikrofonen min, nr han mener det er p tide for meg slutte synge og heller g og legge meg. Og jeg har akseptert all denne tryllingen, siden han er s god til det. Men n mente jeg han hadde gtt litt langt. Jeg kjenner at jeg m sette en grense ved tv'n. Det er tross alt litt okay f lov til bare sitte der og glo p et eller annet nonsens, nr man har holdt p bygge snmenn og danset hele dagen. Jeg var sliten. Og jeg ble litt fortvila av at tv'n var borte. "Kan du ikke bare plis trylle den fram igjen," bad jeg. "Etter middag," sa Tomman. Og jeg visste at han mente at jeg ikke bare mtte vente til etter middag, jeg mtte ogs ha spist opp alt frst. Han er ganske streng snn, og det er egentlig ganske slitsomt. Jeg la merke til at det hang et laken i stua der tv'n engang var, og jeg gledet meg til han skulle trekke i lakenet og si abrakadabra, for da pleide tv'n komme tilbake. Jeg gledet meg til slappe av med bare glo.

Det er sklart ikke jeg som har det snn. Det er jo Tomine. To r. Men noen ganger er det bare s lett forst hvordan hun fler. S Tomine: Mamma forstr deg egentlig. Og selv om jeg sier at du ikke fr lov til ting og jeg trikser med hodet ditt og tryller vekk ting for slippe diskusjoner, s forstr jeg deg. Veldig godt. Jeg bare prver sette noen grenser for deg, som jeg egentlig kanskje burde satt for meg selv. Jeg tror bare at du ikke har godt av sitte foran den skjermen hele dagen. Men skal jeg innrmme noe for deg? Husker du den helgen du og Pappa var hos Farmor i Valdres? Da dere var ute og fikk masse fine naturopplevelser og jeg fikk slappe av hjemme. Jeg s p tv. Seks strake timer med Grey's Anatomy. S det er ikke det at jeg ikke forstr. Jeg bare prver hjelpe deg med ikke bli hekta. Prver bare lre deg at det er godt ikke bare fylle p hele tiden. Hjernen trenger litt hvile, skjnner du. Du trenger ogs lre kjede deg, jenta mi. Akkurat som jeg <3

#disneyprinsesser #Frost #trylling #kjedeseg #hvile #mammaliv #mammablogg #toring #tumalillia #tomine

Flg Tumalillia Blogg p Facebook ;)

Kunsten kjede seg



Fant fram julepynten i dag. P bildet ser du noen av skattene mine. Elsker at det skinner og blinker i rdt og lilla, og at stjernene glitrer i vinduet igjen. pynte til adventgjorde meg tankefull. Julepynt er et signal om at n kommer et avbrekk i hverdagen. Et slags pustehull i alt det vanlige, som man kan fylle med hva man vil. Og jeg lurte egentlig mest p om jeg var ndt til fylle det med noe som helst. Jeg begynte tenke p nr jeg sist kjedet meg. Litt bekymra over at jeg faktisk ikke kan huske det. Jeg kan huske at jeg fr i tiden kjedet meg nr jeg satt p do, ventet p bussen, ventet p besket som kom litt for sent, ventet p tannlegetimen. Men n? N har jeg mobilen. Mobilen med Facebook, Messenger, Instagram, Snapchat, Pinterest, dusinvis av spill og bryllupsplanleggere. Og ikke minst det store interenettet. Etter to sekunder p bussholdeplassen, famler jeg i veska etter bestevennen min.

Er jeg i ferd med bli avhengig?

Jeg var til "avrusning" da jeg var 15 r. Det var ssteren min som hadde bestemt seg for lre meg prinsippet om at man har lov til alt, bare man ikke lar det f makt over seg. Ssteren min var (og er) 12 r eldre enn meg, og tilsvarende visere.

15 r gammel var jeg ikke s opptatt av vre vis. Jeg var mer opptatt av andre ting. Srlig p tirsdager, som var dagen for "Beverly Hills 90210". Jeg mtte f med meg alle episodene. Dette var i tiden fr digitale opptak, streaming og nedlasting. Dette var tiden med VHS-kassetter og tape og dilemmaet om man skulle slette Dolly Parton Show, som heller aldri kom til g p tv igjen. Vanskelige tider. S jeg satt klistra. Hver tirsdag. Helt til ssteren min en dag kalte inn til mte p en tirsdag.Vi var begge med i ungdomsrdet, og hun var leder. Hun bestemte. Jeg fortalte henne at jeg egentlig fulgte med p en serie p tirsdager, og at den egentlig var litt viktig for meg. Etter det ble alle ungdomsrdsmter lagt til tirsdager! Jeg syntes ikke det var morsomt den gangen. Det tok allikevel bare noen f uker fr "abstinensene" gav seg, og jeg kunne egentlig takke storesster for at hun hadde lrt meg noe viktig: Jeg kunne leve uten "Beverly Hills 90210".

Det var mitt frste mte med avrusning, og jeg syntes det gikk s bra, at jeg bestemte meg for gjre det hver eneste gang jeg ble hekta p noe.

N er jeg alts der igjen. Jeg har blitt avhengig av ikke kjede meg. Og det er s mye fylle tomrommene med, at jeg aldri trenger ha en ledig stund uten underholdning. Men jeg tenkte jeg skulle ve litt p kjede meg igjen. For jeg tror egentlig det er ganske sunt. Jeg tror tankene trenger en pause uten input. Og n har jeg en gyllen anledning til gjre noe med det. Julepynten er hentet fram, og vi gr snart inn i adventstiden. Tradisjonelt sett er det en fastetid i den kristne kalenderen. Jeg har s absolutt ikke tenkt faste fra mat! Men jeg kunne godt tenke meg faste fra underholdning. Siden jeg ikke er spesielt tilhenger av fanatisme, har jeg tenkt gjennomfre dette i veldig liten grad, men likevel: Jeg tenkte avinstallere Facebook-appen p telefonen min, fordi det er den underholdningsappen jeg bruker aller mest, og med det minne meg selv p at jeg ikke trenger ty til telefonen hver eneste gang det skulle dukke opp en pause. Nr varslene ikke lyser imot meg, klarer jeg kanskje huske at planen var puste i stedet. En helt enkel, men konkret metode.

Hvis du skulle fastet fra noe i adventstiden, hva skulle det vrt? Det er lov gi det et forsk. Et par dager kanskje? For se hvordan du liker det.

Lykke til <3 Det er lettere enn du tror ;)

#kjedeseg #avhengig #avrusning #fastetid #advent

Flg gjerne Tumalillia Blogg p Facebook ;)

Lidelsen lengte etter flere "likes"



Det ringte inn til timen. I friminuttet fr hadde jeg sttt og kost meg med dagens listeplassering p blogg.no. Jeg innrmmer at det er stas nr over 700 personer har lest noe bittelille jeg har skrevet. Det er superhyggelig med delinger, likes og tilbakemeldinger. Gjennom hele dagen hadde det tikket inn flere og flere lesere. Det var stas nr antallet oversteg forrige rekord som l p 534. Jeg fant meg selv p 108. plass p topplisten til blogg.no med innlegget Nr bobla brister. Juhu!

Det er ekstra moro skrive nr det faktisk blir lest. Det er moro smake p suksess, men jeg kjente for riste det av meg idet jeg skred inn i klasserommet. Drlig start p en KRLE-time i 7. klasse om lreren er alt for kjepphy p seg selv. Man kan raskt f seg en kalddusj om man str der og tror man er den kuleste i verden nr man skal undervise 12-ringer om buddhismen. Jeg strammet hrknuten, rettet p lrerantrekket, og la ivei. Blablabla: "En av de fire edle sannhetene i buddhismens filosofi er at nr begjret opphrer, tar lidelsen endelig slutt." Det er ikke umiddelbart en setning som man griper og forstr hele innholdet av, verken som 7. klassing eller som menneske, snn generelt. S mens jeg la ut om menneskets begjr etter mer, lette jeg etter bilder som kunne gjre det hele mer forstelig for elevene. Det penbare slo meg: Mitt eget begjr.

Hvor kom dette enorme behovet for anerkjennelse fra? Hvorfor var det s viktig med likes og delinger p blogg.no?!! Jeg tror ikke de strste bloggerne engang er s opptatt av at de fr penger som at de faktisk blir lest. Det er en enorm tilfredstillelse i andres anerkjennelse. Jeg hadde lyst til skrive mer. Begjret i meg var vekket. Begjret etter mer enn det jeg har akkurat n.

Og mens jeg forklarte om hvor vondt det er fle at man ikke kan f det man nsker seg, at s lenge man begjrer noe, s er man liksom ikke helt tilfreds, s jeg det: Det er jo bare utrolig slitsomt! Jegm jo bare slutte med det! Lidelsen kan bare ta slutt p n eneste mte: Ved at jeg slutter hele tida klatre, nske, lengte etter mer. Mer. MER! (S derfor gikk jeg hjem og skrev et nytt blogginnlegg. Haha!)

Jeg har prvd meg p en slags materiell avrusning de siste ra. Du kan lese mer om det i bloggen "Materiell avrusning". Det har vrt en lang vei g, og jeg er p ingen mte kurert. Blir fortsatt hoppende glad for ting, men jeg blir ikke ulykkelig de dagene jeg ikke har rd til noenting, heller. Jeg kan bare ta meg en tur ut i skogen her. Den er blotta for reklameplakater og fengende salgsfanfarer. Og enda s vakkert det er, finnes det ikke eteneste "likes" hengende p noe hstgulrdt tre eller rimfryst edderkoppnett. Det er vakkert selv om ingen har sagt at det er det.

Er det jeg skriver like bra, selv om ingen skulle se det? Er jeg like vakker, selv om ingen trykker "Liker" p profilbildet mitt? Er kjkkenbenken egentlig ren, nr ingen har sett bildet av den p Instagram? JA! Ja, det er det! Jeg er det! Og kjkkenbenken ER det!!! (Eller ikke akkurat kjkkenbenken, da... det var et eksempel bare...)



Liker du det jeg skriver, kan du gjerne flge Tumalillia Blogg p Facebook ;)

#tumalillia #likes #lidelse #buddhismen #materiellavrusning #krle #pedagogikk #listeplass #banal #visdom #filosofi #anerkjennelse #begjr #lidelse #edle #sannheter #kjkkenbenk

Nr bobla brister


 

P mandag var vi i NRK. Vi skulle se igjennom frste episode av tv-serien Tomman og Tomine skal vre med p i januar: "Verdens beste pappa". Kort sagt handler den om oppdragelse i et pappaperspektiv, og besker 6 smbarnsfedre i ulike livssituasjoner, og med sm og store utfordringer i hverdagen. Opptakene til serien gjorde vi i mars og mai i r, og vi var veldig spente p det ferdig klipte resultatet. Vi hadde enn ikke sett noe av det de hadde filmet.

Men dagen skulle vise seg bli mer spennende enn det vi hadde antatt. Vi leverte Tomine i barnehagen om morgenen. Det var ikke noe poeng for toringen  bli med p fire timers kjring tur-retur Oslo. Heldigvis ga jeg beskjed om hva vi skulle den dagen, og heldigvis husket jeg p gi henne en god klem fr jeg dro. S var vi p vei. Til Oslo. Til NRK. Vi skulle se p et tv-program om oss selv. Det var kjemperart! 

Og det ble veldig rart se livet sitt hvordan det var for bare et halvt r siden. Hadde vi virkelig sagt det der? Stemmen min var s rar, og Tomine var s liten. Det var komisk og rrende p samme tid. Jeg kjente igjen p flelsene mine fra da Tomman skulle flge Tomine i barnehagen den dagen det var karneval. Husket jeg hadde flt at jeg gikk glipp av s mye fordi jeg ikke kunne vre der. Sammen med henne. Det er alltid litt rart at hun skal oppleve ting uten meg, og karneval var liksom ekstra stas. Jeg hadde s lyst til se det lille fjeset hennes idet hun stolt viste fram kaninkostymet sitt til de andre dyrene i hundremeterskogen. Det er alltid s fint se henne lpe forventningsfull inn. Klar for en ny dag. Men den dagen fikk jeg alts ikke vre med. Og mens jeg satt der i klipperommet i NRK, sammen med de flinke folka som s nydelig hadde greid klippe sammen den kaotiske hverdagsmorgenen vr til en historie, fikk jeg trer i ya. Det var om oss. De hadde ftt til vise fram snn det var. Det var rart.


 

Vi snakket om det mens vi gikk ut av den store bygningen p Marienlyst. Om hvor spente vi hadde vrt, og hvor srbart det egentlig var vise fram s mye av oss selv. Vi snakket om at det var rart skulle vise oss p tv uten sminke, bustete, hverdagslige. "Ser jeg s gusten ut i ansiktet til vanlig?" "Jeg tror de skal fargekorrigere det." "Hper det!" "Jeg skulle gredd meg." "Haha, jeg ogs!" Vi ble litt selvopptatte og samtidig stolte av det vi hadde vrt med p. "N er vi ganske grunne." Vi var enige i at vi var det. "Huset s fint ut, da." "Ja, det var ryddig!" Haha, det var sant, jeg husket hvordan jeg hadde lpt rundt og flyttet unna rot i de rommene det skulle filmes.


 

S overfladiske man kan bli av bittelitt tv-tid. Men s Poff! brtt sprakk selvdyrkelsesbobla. Jeg hadde sltt p mobilen igjen: "Jeg tror det har skjedd noe med Tomine. De har ringt fra barnehagen."

Det slo oss litt som en knyttneve i magen. Hvorfor akkurat i dag? Den eneste dagen p et helt r hvor vi begge to befant oss to timers kjring unna skatten vr. Flelsen av ikke kunne vre der sammen med Tomine traff meg igjen, bare hundre kilometer i timen hardere enn da jeg satt i NRK for litt siden. Det var yet. Hun hadde ftt et eller to rift p hornhinnen. De ansatte fra barnehagen hadde tatt henne med p legevakten, de hadde passet p henne som sin egen unge, trstet henne da tiden p ventevrelset ble vond og lang, sittet med henne p fanget i to timer mens hun fikk sove ut etter pkjenningen, smurt henne med salve, plastret yet, hjulpet henne mens hun ikke s noenting, fordi hun ikke greide pne det ene yet nr det andre var plastret igjen. Den lille skatten vr.

Da vi hentet henne var hun sliten, men glad. Hun satt og spiste og s p favorittprogrammet p iPaden. De hadde gtt utenom rutinene for henne, latt henne f gjre alt hun likte. Gjort som om det var deres eget barn. Gjort som om de var hjemme. Gjort den vonde dagen bedre for henne. Jeg elsker barnehagen vr og de ansatte der. De gr virkelig den ekstra milen nr det trengs, og denne dagen var de hender, hjerter og ftter for oss, mens vi ikke fikk vrt der selv. Det fltes ekstra kjipt at vi hadde hatt det s kult og vrt s selvopptatte akkurat nr det skjedde, men det fltes ekstra godt erfare at den lille skatten vr ble tatt vare p med s mye kjrlighet akkurat da hun trengte det mest. Det var godt hente henne. Det var godt holde henne og hre henne fortelle om den spennende dagen hos legen og vise fram den flotte sprettballen hun hadde ftt for vre s flink. Vi ble stolte over hre at hun selv hadde husket fdselsdatoen sin da hun skulle registreres. Stolte, men allikevel: Hun klarte alle disse tingene uten at vi var der for henne. Det var vondt og godt p samme tid. Det var rart kjenne p at vi ikke alltid kan vre med henne. Vi lot vre fortelle henne at vi hadde vrt s langt unna. Det fles fremdeles litt feil.

yet grodde p et par dager og favorittleken er n leke doktor: "N skal du sjekkes," synger hun, og lytter p brystet mitt med tryllestaven hun leker er stetoskopet sitt. Jeg tror hun kjenner igjen hjerteslagene fra den gangen hun l trygt inni meg. Der ligger hun ikke lenger, og jeg m gradvis venne meg til tanken om la henne vokse opp.

 

Liker du det jeg skriver, kan du gjerne flge Tumalillia Blogg p Facebook ;)

 

#nrkpappa #nrk #barnehage #mammaliv #pappablogg #doktor #selvdyrkelsesbobla

Skylapper - s jeg ikke skal bli skremt

"Skylapper, lrlapper som festes p hodelaget ved en hests yne for hindre den i se til siden og bli skremt."

Store norske leksikon

Prvde forklare en god venn hvorfor jeg ikke ser nyheter. Han syntes det var uansvarlig og srdeles uempatisk av meg. Jeg kan medgi at det muligens er uansvarlig. Det er noe av hensikten ved la vre se. Jeg er nemlig ikke uempatisk. Problemet er vel heller nettopp det at jeg er empatisk. Og at bildene som flommer inn over oss gjennom alle kanaler gjr s vondt se p at jeg foretrekker skylappene. Det er ikke det at jeg ikke vil se, eller vil vite om det, men jeg orker bare ikke ta inn over meg hver eneste lille skatt som har ftt drmmer og hp brutalt revet bort.

Det er den grusomme virkeligheten jeg beskytter meg for. Hvordan skal jeg kunne vre en normalt oppegende mamma for min lille toring, hvis jeg samtidig skal g rundt bre p sorgen alle mine medsstre og -brdre brer p fordi de ikke lenger har sin dyrebare hos seg. Fordi noens elskede datter kanskje ikke tlte pkjenningen av kaos, frykt, flukt, kulde, varme og alt for lite mat. Jeg titter inn i ya til jenta mi og nsker meg at hun aldri, ALDRI m f oppleve noe i nrheten av det hennes jevnaldrende gr igjennom, bare noen f hundre mil unna her vi bor. Jeg har ingen historier referere til. Jeg har ikke orket lese dem. Det gjr s vondt se bildene som postes i sosiale medier om dagen. De er et skrik fra de som ikke kan skrike lenger, et rop om barmhjertighet fra de som har mistet alt hp. Og jeg tenker bare at jeg ikke vil hre mer.

Tar p meg skylapper, s jeg ikke skal bli skremt. Fint. Det er godt slippe se. Hvordan skal jeg ellers komme igjennom dagene som lrer i filosofi i 4. klasse. Hvordan kan jeg st der og lire av meg den gylne regel om at det du vil at andre skal gjre mot deg, skal du gjre mot dem? Hvordan kan jeg forklare dem innholdet og likevel ignorere dem som jeg virkelig ikke ville byttet plass med. Hvordan kan jeg blande alle disse opplevelsene dgnet mitt fylles opp med, uten bli helt fortvila. Hvordan kan jeg lre elevene mine om Sokrates' teori om at den som vet hva som er godt, ogs vil gjre det gode. Det er 4. klasse pensum! Det er en grunn til at de som bestemmer i landet vrt har bestemt at de skal lre om nettopp dette. Det er en del av et nske om danne meningsskapende, miljbevisste, integrerte og allmenndannede mennesker i landet vrt. Helt vanlige mennesker som bryr seg om mer enn bare det som foregr i deres aller innerste sirkel. Mennesker som forstr at de str i relasjon til andre. Bde i sin egen familie, klasse, nrmilj men ogs i vr felles vide verden. 9 r gamle mennesker som vi hper skal st p skuldrene vre og greie se litt lenger enn det vi selv har sett.

Verden er blitt mindre, sier folk, og chatter og shopper med folk i land og kulturer milevis unna oss. Verden er blitt mindre; vi kan sette oss p et fly og vips s har vi reist langt og lenger enn langt. Grensene viskes ut, sier folk, og tenker p at vi sitter og ser p de samme tv-programmene, drikker den samme colaen, titter opp p den samme mnen, drmmer om den samme suksessen, lengter p samme mte, trekker p samme mte teppet godt over oss om kvelden, vkner med den samme bekymringen for de samme slags trivialitetene og henger oss opp i de samme bagatellene: sokker p gulvet, benken full av oppvask, leker over alt. Leker. Ungen. S full av energi og liv. Levende.

I gr vknet hun med et skrik og lurte p hvor hun var: "Hvor er det lille rde huset vrt, mamma?" "Det er her, jenta mi. Du er hjemme." "Er jeg i senga mi?" "Ja, du er i senga di. Sov godt n, jenta mi. Mamma passer p deg." Jeg hadde grten i halsen. Tenkte p henne som kanskje satt med datteren sin p fanget. Et sted langt der ute. Under samme mne som tittet ned p meg. "Sov godt n, jenta mi. Mamma passer p deg." Vel vitende om at hun har absolutt ingen anelse om hun skal kunne greie holde det lftet. Det var da det smalt inni meg! Hvilken forsikring har jeg om at det ikke er meg neste gang? Og hvorfor m jeg egentlig drive sammenligne? For klare fatte det? Er ikke prinsippet like klingende klart uansett hvordan det noensinne skulle g med meg selv? Gjr mot andre det du vil at de skal gjre mot deg. Kanskje var det jeg som satt der og tenkte: "De skulle bare visst hvor mye jeg kunne ftt til for 200,- De skulle bare visst at det kunne utgjort hele forskjellen og framtiden for meg og mine." De skulle bare visst. S vkner jeg. Kler p meg smilet. Klar for en ny dag som lrer p skolen vr. Vi har temauke: "Gjr en forskjell!" forkynner vi. Jeg hper de en dag skal se lenger enn oss.

Her er noen av hjelpeorganisasjonene du kan kontakte for gjre din egen forskjell. Alle kan hjelpe noen.

Redd Barna

Norges Rde Kors

Kirkens Ndhjelp

Norsk Folkehjelp

#flyktninger #skylapper #dengylneregel #folkevandring

Skylapper. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 3. september 2015 fra https://snl.no/skylapper.

Les mer i arkivet Januar 2018 Desember 2017 Oktober 2017
Linda Chalin

Linda Chalin

40, Sndre Land

Jeg lener meg tilbake, lever i en drm og spiser solnedganger som drops. En lettbeint blogg om barn (har selv ei datter p 4), forhold (har en mann p 45), pedagogikk, hundetrening, materiell avrusning og annet krimskrams. Her finner du tips som kanskje kan booste familieidyllen eller ting du kan lage selv, hvis jeg har prvd ut noe som funka (eller ikke!) Og plutselig dukker det opp skriblerier her inne rett fra hjertet, sm drper av banal visdom. Glad for det hvis hverdagen vr kan vre vitaminer i hverdagen din <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker